I en tid preget av usikre strømmarkeder og stigende priser, er det viktig å ta en nærmere titt på reinvesteringen av strømkablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2. Jeg har jobbet på Kristiansand transformatorstasjon på Støleheia siden åpningen i 1976, og har sett hvordan disse kablene har påvirket strømforsyningen i Norge.

Historikk og påvirkning på strømforsyningen

Skagerrak 1 (SK1), som ble åpnet i august 1976, og Skagerrak 2 (SK2), som åpnet høsten 1977, har til sammen muliggjort en jevn strømutveksling mellom Norge og Danmark. Til tross for utfordringene med klima og økonomi, har disse kablene vært en suksesshistorie for strømhandelen mellom landene. Tidligere opplevde vi etter forholdene balansert eksport og import, men i perioder med lite nedbør har importen økt betydelig - faktisk skjedde det nesten utelukkende på 80-tallet.

Utviklingen av flere forbindelser

Det er interessant å merke seg at erfaringene fra Skagerrak-kablene banet vei for utviklingen av flere forbindelser, som Skagerrak 3 (SK3) i 1993 og Skagerrak 4 (SK4) i 2014, samt Nordned-kabelen til Nederland i 2008. Ingen av disse kablene har medført en økning i strømprisen, men har bidratt til økt strømforbindelse i hele Norden.

Norge i det europeiske energimarkedet

Den siste store utbyggingen, NordLink til Tyskland (2021) og North Sea Link til England (2022), kom da Norge ble med i det europeiske energimarkedet. Dette samarbeidet har gjort at både strøm- og gasspriser er blitt påvirket av markedsforholdene, spesielt etter Ukraina-krigen i 2022, noe som har resultert i vedvarende høye strømpriser i Sør-Norge.

Politisk debatt og økonomisk konsekvens

Det som går igjen i debatten er påstander fra politiske aktører om at SK4 skal erstatte SK1 og SK2, noe som er faktafeil. Som en lokal politiker fra Vennesla ser jeg den økonomiske betydningen av disse kablene – en potensiell tap av rundt 10 millioner kroner i eiendomsskatt dersom kablene legges ned.

Klimapolitikk og fornybar energi

Det er også påfallende at energipolitikken ofte overser den positive effekten av disse kablene på klimaregnskapet. Ved å eksportere overskudd av fornybar energi reduseres avhengigheten av forurensende energikilder som kullkraftverk i Europa, noe som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

Behov for oppgradering av linjenett

Med 40 års erfaring i kraftforsyningen vet jeg betydningen av å oppgradere linjenettet vårt. Vi har sett hvordan gamle master er blitt oppgradert fra 300 kV til 420 kV, noe som viser behovet for kontinuerlig utvikling.

Politisk ansvar og fremtidige linjer

Myndighetene må nå ta ansvar og realisere utbyggingen av flere linjer for å håndtere kapasitetsforskeller og prisnivåer mellom regionene. Nåværende flaskehalser i strømoverføringen fører til høyere priser, spesielt for forbrukere i Sør-Norge, som opplever de høyeste kostnadene.

Avsluttende tanker om energipolitikk

Det er avgjørende å opprettholde og videreutvikle strømforbindelsene til Europa. Kostnadene kan enkelt avhjelpes med politiske tiltak, inklusive høyere strømstøtte, noe som igjen kan føre til økte inntekter for staten og en mer stabil økonomi for husholdningene og næringslivet.

Et siste, tankevekkende punkt: Mens vi protesterer mot nye strømledninger, ødelegger vi miljøet med store vindmølleparker og vindturbiner i sårbare naturområder. Det er på høy tid at vi får en helhetlig tilnærming til energipolitikken som vurderer både miljø og økonomi.