Forskningen rundt kirurgiske inngrep i munnhulen og svelget har avdekket betydelige kunnskapshull. Til tross for omfattende systematiske oversikter (Veve 2017, Patel 2018, Vander Poorten 2020), er det ingen enighet om når profylaktisk behandling bør settes i verk, hvilket antibiotikaregime som er best, og hvor lenge behandlingen skal vare.

Internasjonale retningslinjer er ofte inkonsekvente, men et stort flertall anbefaler profylakse ved "clean-contaminated" kirurgi, mens ukompliserte rene inngrep ikke burde få profylakse (Chiesa-Estomba, 2019). Det anbefales ofte å bruke en kombinasjon av cefazolin og metronidazol ved "clean-contaminated" kirurgi for dekning mot et bredt spektrum av bakterier, inkludert både grampositive, gramnegative og anaerobe. Den generelt anbefalte dosen for cefazolin er 2 gram, selv om enkelte retningslinjer også nevner 1 gram i spesifikke tilfeller.

Metronidazol, på den annen side, vanligvis brukes i en dose på 500 mg, men en norsk studie har vist at en enkeltdose på 1,2 g oralt kan gi tilstrekkelige konsentrasjoner over MIC (Giske 2017). Nyere retningslinjer står også bak bruken av aminoglykosid ved penicillinallergi, og flere anbefaler dette nær klindamycin (Veve 2017, Vander Poorten 2020, Chiesa-Estomba 2019).

Det er imidlertid forvirring rundt doseringen av gentamicin, med anbefalinger som spenner fra 80-100 mg til 3-5 mg/kg. Basert på forskning anbefales en dosering på 4 mg/kg for å redusere risikoen for bivirkninger samtidig som man oppnår ønsket effekt (Chiesa-Estomba, 2019).

Når det gjelder kirurgiske inngrep som involverer huden men ikke slimhinner, anbefales cefazolin alene (Chiesa-Estomba, 2019). Det er ingen klar konsensus på hvor lenge man bør gi antibiotikabehandling. Anbefalingene varierer fra enkeltdoser til 24-48 timer, noen til og med fem dager eller mer, avhengig av inngrepets risikofaktor for infeksjoner. I Norge praktiseres ofte enkeltdose for visse inngrep, mens de fleste inngrep får en dags behandling, og spesielle tilfeller som omfattende kreftkirurgi kan få behandling i fem dager eller mer.

Intervallene ved profylakse dosering gjennom ett døgn er også en aktuell problemstilling, hvor 8 timers intervaller vanligvis følges for medikamenter som anvendes terapeutisk. Forskning indikerer at effekten av profylakse er størst umiddelbart etter inngrepet, derfor anbefales det å dele opp doseringen i to med 4 timers mellomrom.

Personer med penicillinallergi har tradisjonelt blitt ansett som risikogruppe for cefazolin, men nyere studier indikerer at det ikke er økt risiko for allergisk reaksjon (Fosnot et al., 2021; Grant et al., 2021). Faktisk anbefaler retningslinjer fra Nederland at cefazolin kan brukes selv ved tidligere reaksjoner mot penicillin eller cefalosporiner (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2022). Denne utviklingen kan revolusjonere hvordan vi håndterer antibiotikabruk og profylakse under kirurgiske inngrep, og muliggjør tryggere behandling for pasienter med kjent allergi.

Samlet sett er det helt avgjørende at helsepersonell holder seg oppdatert og innenfor gjeldende retningslinjer for å redusere risikoen for postoperative infeksjoner, spesielt i lys av de nyeste funnene som antyder at cefazolin kan være mer effektivt enn tidligere brukte alternativer som klindamycin eller vankomycin (Blumenthal et al., 2018; Bowder et al., 2021). En bedre forståelse av disse temaene kan gi dagens pasienter tryggere og mer effektive behandlinger.