Nylig har mattryggleiksorganet i EU (EFSA) godkjent en innovativ metanhemmer for bruk i norske fjøs, noe som potensielt kan forandre landbruket i Norge. Denne banebrytende teknologien, kjent som enzymmetode, går ut på å «skru av» enzymet som danner metangass i drøvtyggeres vom.

Internasjonale studier har vist at dette kan redusere mengden metan med imponerende 10–50 prosent. Likevel er det viktig å merke seg at disse resultatene ikke nødvendigvis kan overføres direkte til norske forhold, som har sine egne spesifikasjoner og utfordringer.

Ifølge Miljødirektoratets nyeste «klimavegkart», publisert i 2023, er det for øyeblikket ikke mulig å inkludere metanhemmeren i utslippsregnskapet. Dette er en bekymring, da Klimakur 2030, Norges retningslinje for utslippskutt innen 2030, også nevner den utilstrekkelige dokumentasjonen som hindrer konkrete tall fra å bli anført.

Det interessante er imidlertid at Stortinget har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet MetanHUB som en del av Jordbruksavtalen for 2023. Dette fireårige prosjektet har en total ramme på 40 millioner kroner, og har som mål å oppdatere kunnskapen om metanhemmere i norske forhold.

Målsettingen er ambisiøs: Innen 2027 skal alle drøvtyggere i Norge ha tilgang til disse metanhemmerne i fôret. Dette kan gi Norge en konkurransefordel i kampen mot klimaendringer og bidra til betydelige kutt i klimagassutslippene.

I flere europeiske land som Belgia og Nederland er metanhemmere allerede integrert i offisielle klimaregister. Spørsmålet blir nå: Vil Norge være i stand til å følge etter og virkeliggjøre denne visjonen for en grønnere framtid?