Partiet Rødt har nå som mål å komme inn i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) etter å ha opphevet prinsippprogrammet i et vedtak under landsstyremøtet, der vage formuleringer er brukt for å tilsløre endringene.

Bare to og en halv måned før landsmøtet, kaller Rødts partileder, Marie Sneve Martinussen, til pressekonferanse for å legge frem et forslag om regjeringsdeltakelse. Dette initiativet er basert på stortingsgruppas politiske vurdering i dokumentet "Makt og forandring", som handler om erfaringer med samarbeid for den radikale venstresiden.

Rødts Halvor Fjermeros beskriver den nylige utviklingen på sin blogg som en bekreftelse på at partiet er i ferd med å innføre en parlamentarisk drakt. Dette skjer i forkant av landsmøtet i februar, der det kan være avgjørende for partiets fremtid.

Denne utviklingen medfører at Rødt går inn i en over 200 år gammel parlamentarisk tradisjon. Når et opposisjonsparti kommer inn på Stortinget, opplever de ofte en mer nær og varm relasjon til de andre partiene, men risikerer samtidig å miste båndene til egen partiorganisasjon. Maktbalansen forskyves fra medlemmene til stortingsgruppen, og dette gjelder også for Rødt.

Historisk har denne overgangen ikke vært unik for Rødt, da det er en trend som gjennomsyrer mange opposisjonspartier. Den nåværende geopolitiske situasjonen, inkludert Russlands invasjon av Ukraina, påvirker også Rødts utvikling. Partiet ser ut til å skjule sine interne stridigheter bak et større fokus på utenrikspolitiske spørsmål, noe som kan fremstå som en merkverdig bortforklaring for dets velgere.

Rødt har tradisjonelt sett på Arbeiderpartiet som en motvekt til Høyre og Frp, men mange vil hevde at Ap har vært med på å innføre høyreorienterte reformer de siste tre tiårene, ofte klekket ut som velstandsskapende løsninger. Dette skaper et dilemma for Rødt, der lederen nesten har stått ved et veiskille, med tanke på om de skal samarbeide med Ap eller til og med Høyre.

Rødts samarbeid med Ap kan føre til at partiet mister sin radikale profil og i stedet blir oppfattet som et storbyparti for den intellektuelle overklassen. Dette kan igjen innebære at Rødt orienterer seg mer mot identitetspolitikk, internasjonale konflikter og nedtoning av kritikken mot EU og NATO.

For mange medlemmer kan dette skiftet medføre en overraskelse, spesielt med tanke på partiets grasrot og hva de står for. Rødt har nå muligheten til å bli enten en helt ny type parti eller risikere å degenerere til en underavdeling av Arbeiderpartiet, som dermed kan medføre en utradering av partiets opprinnelige prinsipper.

Spørsmålet mange nå stiller seg er: Vil Rødt klare å navigere denne endringen uten å miste sine identitet og verdier? Eller vil de bli et parti som bare er en stemme i mengden?

Det gjenstår å se hva fremtiden bringer, men utviklingen peker mot en fragmentering av partiet, dersom det ikke klarer å forene sine medlemmer med sine nye ambisjoner. En regjeringsdeltakelse kan i så fall føre Rødt inn i en ny virkelighet som kan være mindre enn hva mange opprinnelig hadde håpet på.