Hver gang russiske missiler, bomber og granater eksploderer i Ukraina, rister det i jorda og luften, også langt unna. Eksplosjonene skaper vibrasjoner som kan måles av seismiske sensorer og infralyd-sensorer, selv om mennesker ikke merker dem.

Sebastian Schutte, forsker ved Fredsforskningsinstituttet Prio, forteller om bruken av ny teknologi for å forstå krigen: "Vi prøver å bruke ny teknologi for å måle og forstå Ukraina-krigen på en måte man aldri før har gjort med krig."

Prosjektet er et samarbeid mellom Prio og Norsar, som vanligvis overvåker jordskjelv og atomprøvesprengninger. Norsar-seismolog Ben Dando forklarer at de faktisk kan registrere atomeksplosjoner i Nord-Korea, som kan detekteres i Norge på bare 11 minutter.

Da krigen i Ukraina startet for alvor i 2022, begynte forskerne å analysere hva slags data de kunne hente fra konfliktsituasjonen. De oppdaget over 1300 angrep i Kyiv-området i løpet av de første ni månedene av krigen, ved hjelp av data fra et nettverk av sensorer. På bakgrunn av følgende samarbeid med ukrainske kolleger, fikk de innblikk i krigens virkelighet, hvor ukrainske forskere sendte dem bilder av ødelagte kontorlandskap.

I det nye, ambisiøse prosjektet skal de analysere tre år med data, inkludert informasjon som er rapportert til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dette inkluderer hendelser knyttet til angrep på sivile, branner relatert til krigen, samt endringer i frontlinjer. Forskerne anvender kunstig intelligens for å bearbeide denne informasjonen.

"Vi henter inn data som viser intensiteten i krigen og angrepene på sivile, noe som kan hjelpe til med å avdekke krigsforbrytelser," sier Schutte. Blant annet samler datamaskiner på Prios kontorer informasjon om ukrainske soldater som har mistet livet, inkludert navn, alder og sted.

Forskerne har flere mål, blant annet å finne ueksploderte bomber og undersøke om Russlands angrep på sivile mål har vært villet – noe de tidligere har benektet. Schutte bemerker: "Vi bidrar med å finne flere beviser, men det meste av dokumentasjonen gjøres av ukrainere, og foregår på bakken i Ukraina."

Det er også et mål å utvikle et overvåkningssystem for våpenhviler i sanntid, hvilket vil kreve analyse av innkommende data og sensorer på bakken for å oppdage eksplosjoner.

Ben Dando mener at det vil være mulig å sette opp seismiske sensorer langs fronten i Ukraina, og forklarer at installasjonen kan gjøres raskt – på noen timer, gitt at man har et trygt sted og strøm.

Sebastian Schutte poengterer at automatisk overvåkning av våpenhviler vil gi store fordeler, og hever spørsmål om hvor mange observatører som kreves for å overvåke en 1000 kilometer lang frontlinje i Øst-Ukraina.

Det er usikkert om Europa tør å satse så mye i en slik situasjon, spesielt med tanke på politiske omstendigheter som kan bli påvirket av et USA under Donald Trump. Samtidig gjenstår spørsmål knyttet til tilliten mellom ukrainske og russiske parter, noe som kan komplicere implementeringen av en våpenhvile.

Det har aldri vært viktigere med presise data og overvåkning for å bidra til fred og stabilitet i regionen, og forskerne håper at deres arbeid vil avdekke sannheten bak krigsforbrytelser og gi rettferdighet til ofrene.