I vår moderne tid er det en av de mest presserende megatrendene at sikkerhetspolitikken er i ferd med å utfordre den etablerte ideen om at fri verdenshandel er en universell gevinst.

Verden vi lever i nå er mer preget av geopolitisk rivalisering enn på mange tiår, og balansen mellom sikkerhetshensyn og økonomisk globalisering står i sentrum av mange politiske debatter. Vi opplever nå vanskelige avveininger i utenrikspolitikken, noe som påvirker Norges forhold til både Kina og våre europeiske partnere.

Det er verdt å merke seg at historisk har sikkerhetspolitikk ofte blitt prioritert høyere enn handelspolitikk, noe som egentlig er mer i tråd med fortidens realiteter enn den optimistiske troen mange hadde på 1990- og 2000-tallet, hvor det syntes at nasjoner beveget seg mot demokrati og åpne markedsøkonomier.

Historisk perspektiv

Under den kalde krigen var det liten tvil om at handel var nært knyttet til storpolitikken. Vestlige land handlet primært med andre vestlige nasjoner, og landene i det globale sør var begrenset til handel med de som ikke stod nært Sovjetunionen. De østlige landene fungerte i stor grad under COMECON-strukturen, hvor handel for det meste var et spørsmål om byttehandel mellom planøkonomier. Marchelle av varer kan knapt kalles frihandel i daglig forstand.

Først etter at Deng Xiaoping innførte reformer i Kina fikk vi se en helt annen virkelighet. Kinas rapide vekst, drevet av eksport og dyp integrering i internasjonale varekjeder, ble katalysert av landets medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Denne medlemskapen ga Kina muligheten til å nyte godt av frihandelsideologien, som historisk hadde blitt drevet fram av vestlige krefter.

Kinas påvirkning

I løpet av 2000-tallet ble Kina en av de mest betydningsfulle driverne for global vekst, noe som også styrket den norske økonomien gjennom såkalt dobbel Kina-effekt. Vår avhengighet av kinesiske produkter førte til at mange varer ble betydelig billigere.

De økonomiske båndene mellom Russland og Europa har også blitt problematiske. Etter Russlands invasjon av Ukraina har behovet for Europas uavhengighet fra russisk energi aldri vært tydeligere. Europeiske nasjoner står nå overfor en smertefull tilpasning, med økte energipriser og bekymringer om energiforsyning. Økt eksport fra Norge og andre land har bidratt til å redusere energikrisen.

Viktige lærdommer

Uansett er lærdommen klar: Vestlige land må redusere sin avhengighet av autoritære nasjoner, spesielt når det kommer til kritiske råvarer, teknologi og energi. Det er også tydelig at denne økende strategiske konkurransen mellom USA og Kina ytterligere understreker behovet for omstilling.

Det strategiske partnerskapet med Kina må derfor forvaltes med omhu. Kina kan være en viktig partner i globale spørsmål som klima og helse, samtidig som det også er en konkurrent. En ny tilnærming til forholdet til Kina vil kreve en klar strategi der vi balanserer samarbeid og konkurranse.

Industriell politikk og globalisering

Vi ser allerede tegn på en ny bølge av industriell politikk i Vesten, der land vurderer å bringe produksjon og råvareutvinning hjem igjen, eller kjøpe fra vennligsinnede nasjoner. Dette vil kunne ha stor betydning for vår evne til å møte konkurransen fra Kina, samt fremme grønn omstilling.

Globaliseringen har ikke forsvunnet, men nå blir den rammen av politiske forhold som styrer internasjonaliseringen. WTO står ovenfor betydelige utfordringer, ettersom prinsippene om frihandel er mindre populære enn tidligere.

Norges rolle i Europa

Som en del av EØS-avtalen deltar Norge aktivt i det indre markedet, og det er avgjørende at vi opprettholder vårt samarbeid med Europa i en tid preget av usikkerhet. Nye rapporter, som de fra Enrico Letta og Mario Draghi, presser på tiltak som kan styrke konkurranseevnen i det indre markedet. Det er viktig for Norge at Europa lykkes.

I en tid med stor geopolitisk usikkerhet er det essensielt at vi tar grep for å forvalte felles interesser i Europa, og tilpasse oss en verden som har endret seg radikalt siden inngåelsen av EØS-avtalen for 30 år siden. Klart samarbeid og erkjennelse av at alt henger sammen, vil være nøkkelen for oss i å navigere gjennom det turbulent internasjonale landskapet vi nå står overfor.