Ifølge Washington Post har to tjenestepersoner bekreftet at Ukraina planlegger å bruke antipersonellminer på sitt eget territorium, men unngå tettbebygde områder for å minimere risikoen for sivile. Reuters har gjengitt lignende informasjon fra en anonym kilde i myndighetene.

Antipersonellminer kan forbli aktive lenge etter at konflikten er over, men de amerikanske variantene har en spesiell teknologi som innebærer bruk av batterier for å detonere. Dette betyr at når batteriet er tomt, blir disse minene inaktive, noe som er en viktig forskjell fra de russiske minene, ifølge Reuters.

USA har allerede levert stridsvognminer til Ukraina siden krigens begynnelse, og innføringen av antipersonellminer er et ledd i den strategiske planen for å stoppe Russlands fremrykning. Det er stor bekymring i Biden-administrasjonen for russiske framskritt og et sterkt ønske om å bremse dem.

Til tross for at USA ikke er en del av FNs minekonvensjon fra 1997, er det kjent at de jobber for å overholde det meste av innholdet i avtalen. Russland har heller ikke ratifisert konvensjonen, men Ukraina har gjort det, noe som forbyr produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer.

Bruken av antipersonellminer har vært utbredt i frontlinjene av krigen, og Human Rights Watch har dokumentert at Russland har brukt disse minene, men de har også anklaget Ukraina for å ha brukt dem i sin egen krigføring.

Beslutningen om å sende disse minene kommer kort tid etter at Biden også ga grønt lys for at Ukraina kan bruke amerikanske langdistanseraketter mot mål dypt inne i Russland. Dette har vært en etterlengtet forespørsel fra ukrainske myndigheter, og det kan signalisere en intensivering av konflikten i regionen.

Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot krigen, reises spørsmålet: Hvordan vil dette påvirke de sivile livene i Ukraina, og er dette skrittet mot en mer alvorlig militær opptrapping fra USA?