2024 har blitt bekreftet som det første året som overskrider 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, som søker å begrense global oppvarming. Dette målet er nå mer relevant enn noen gang, ettersom vi ser dramatiske klimaendringer og deres konsekvenser i vårt daglige liv.

For å gi kontekst, sammenlignes årene nå med en ny normal, som er gjennomsnittet av værforholdene i den 30-årige perioden fra 1991 til 2020. Disse tre tiårene har vært preget av høyere temperaturer, og nye studier viser at de fleste nettopp opplevde årene i denne perioden som unormalt varme. Som et resultat fremstår tidligere år som relativt kaldere.

Tidligere brukte forskere en langvarig normalperiode fra 1961-1990, hvor temperaturen var betydelig lavere. Dette skiftet i normalperiode er avgjørende, da det er viktig å sammenligne dagens temperaturer med det klimaet folk faktisk opplever nå.

Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) bestemmer normalperioden, som er implementert globalt. Dette gir en unik mulighet til å sammenligne værforholdene i Norge med andre nasjoner og måle klimaendringer på kloden generelt.

Datamaterialet som brukes for disse beregningene er heftig. Målinger utføres med termometre både på land og sjø; ute til sjøs er disse festet til bøyer. Terminføringene kommer fra ulike områder, der noen steder har tette målepunkter, mens andre er mer skjermet. For å sikre nøyaktighet bruker forskere statistiske metoder for å vekte de ulike målingene, noe som gir alle regioner lik betydning.

Dataene i grafene stammer fra den amerikanske NOAA, som har delt inn jorden i ruter på 5° x 5° for å beregne en samlet temperatur for hver rute. Dette gjør dem i stand til å utlede globale tall for hver måned og hvert år. De kan også skille temperaturene fra sjøen og land, eller fylle inn data for den nordlige og sørlige halvkule. Forskerne tar også hensyn til at ruter er mindre ved polene enn ved ekvator som følge av jordens krumning.

Andre organisasjoner som NASA og Hadley Centre bruker varierte metoder for å foreta sine beregninger, noe som kan føre til små forskjeller i datagrunnlagene. Imidlertid er trenden den samme: Kloden har blitt varmere siden 1880-tallet, og 2024 markerer en kritisk milepæl i denne alarmerende utviklingen.

Klimaforskere advarer nå om at vi må handle raskt for å begrense utslippene av drivhusgasser eller risikere mer alvorlige konsekvenser i fremtiden. Vil 2025 bli enda varmere? Det er på høy tid å ta klimakrisen på alvor!