Nok en gang har forsvarssektoren vært i krise etter at det ble avdekket at Forsvaret i 2023 nektet hele 299 unge menn og kvinner med tilknytning til Iran, Russland eller Kina å delta i sesjon og militærtjeneste. Denne kontroversielle avgjørelsen har avfødt kraftige politiske reaksjoner og beskyldninger om diskriminering.

Ine Eriksen Søreide, leder for forsvars- og utenrikskomiteen, sammen med kritikere fra flere politiske partier, krever now forsvarsminister Bjørn Arild Gram på banen for å rydde opp i situasjonen. De presser på for at alle saker skal bli vurdert individuelt, noe som er et grunnleggende krav i slike prosesser.

Det bryter med prinsippene om lik behandling, og det er bekymringsfullt at den flerkulturelle ungdommen, som burde informeres om muligheten for sikkerhetsvurdering, ikke ble gjort kjent med dette. I tillegg har begge disse praksisene – både massenektelsen og annulleringen av innkallinger – skapt mye debatt i det offentlige rom.

Kritikken har ført til sterkt press på forsvarsministeren, som nå må forklare hvordan 299 unge skulle bli behandlet likt med de 97 som fikk annullert sin innkalling i 2024, ifølge Eriksen Søreide.

Forsvarsektoren har lenge hatt spesielle strenge krav til personer med tilknytning til utlandet. Dette inkluderer personer med utenlandske foreldre, etniske nordmenn med utenlandsstudier, og til og med de som har koplinger til subkulturer som MC-gjenger. Mange unge personer får nå negative konsekvenser av disse rigide reglene.

Nylige avsløringer har også avdekket at det ikke kun dreier seg om tilknytning til Russland, Iran og Kina, men at det finnes mange unge mennesker i Norge som føler seg stigmatisert og utenforskap på grunn av sin bakgrunn. Dette har ført til en identitetskrise for individer som for eksempel Artemiz Azimi (19), som studerer jus i Bergen.

Forsvarsminister Gram har uttalt at han tar kritikken til etterretning, og både han og flere av hans kolleger skal nå granske hvordan disse feilene kunne oppstå. Det er verdt å merke seg at systemet for sikkerhetsvurdering har lang behandlingstid, og mange reaksjoner fra ulike politikere på Stortinget viser at dette ikke er en isolert hendelse. Det har vært en historie med flere liknende saker de siste årene, som har utløst nærmere undersøkelser.

Med tanke på at Forsvaret nå må øke antallet til førstegangstjeneste med 4600 til de kommende årene, er det avgjørende at det skapes en inkluderende praksis for alle ungdommer. Dette vil være essensielt for at Forsvaret kan speile mangfoldet i det norske samfunnet. Som det står, – man må spørre seg: Hvor etnisk norsk må man være for å bli behandlet likt av Forsvaret? Dette er spørsmål som krever svar.

Er dette en innblanding av politikk i forsvarssektoren, eller er det et nødvendig grep for landets sikkerhet? Denne situasjonen vil uten tvil skape debatt om hvordan fremtidens Forsvar skal utformes, og det stilles spørsmål ved om dagens retningslinjer faktisk er i tråd med en moderne, mangfoldig befolkning. Mange ungdommer opplever nå en forandring i hvordan de ser på landet de bor i, og det kan kreve at man tar en dypere titt på hva «norsk» egentlig betyr i dagens samfunn.