Starter du dagen med en multivitaminpille til frokost, eller tar du en dose fiskeolje sammen med middag? Du er langt fra alene om det.

Bruken av vitaminpiller og kosttilskudd har økt kraftig i de senere år, men eksperter advarer mot å ta dem uten en nøye vurdering. Ifølge forskere fra DTU og Københavns Universitet kan mange av disse tilskuddene ikke nødvendigvis gi de helsefordelene folk tror de gir.

Spesielt når det kommer til multivitaminer, er det ifølge seniorforsker Anja Biltoft-Jensen lite bevis for at de forbedrer helsen vår. "Det er ingen solid forskning som støtter ideen om at vi blir sunnere av å ta multivitaminer. I stedet kan høye doser av vitaminer og mineraler faktisk være skadelige", uttaler hun.

Professor Susanne Bügel utdyper, og sier at mange er fortsatt påvirket av en gammel myte om at man må ta multivitaminer for å være på den sikre siden. "Mange undervurderer risikoen ved å ta kosttilskudd og tenker kanskje at det bare dreier seg om bortkastede penger, men de kan faktisk ha høyere risiko for sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke noe å ta lett på", advarer hun.

I en grundig gjennomgang av populære kosttilskudd, er det bare noen få av dem som faktisk har dokumentert effekt. Når det gjelder multivitaminer, er det ifølge forskerne "absolutt ingen bevis for at de bedrer helse og velvære".

Fiskeolje, eller Omega 3, er det nest mest populære kosttilskuddet, og forskning viser at det kan ha positive effekter for personer med spesifikke helseproblemer som leddsmerter eller hjerte- og karsykdommer. Men for friske personer er det ikke nødvendigvis noen helsefordeler. Professor Lotte Lauritzen bemerker at fiskeolje er relativt trygt og ingen studier har vist at det er skadelig å ta opp mot 10-20 kapsler om dagen.

Vitamin D er et av de få kosttilskuddene som faktisk har dokumentert effekt, spesielt for nordmenn i vinterhalvåret, og helsemyndighetene anbefaler at barn og voksne mellom 4 og 70 år tar 5-10 mikrogram daglig fra oktober til april.

Når det gjelder jern, er tilskudd kun anbefalt for de som har påvist lavt jernnivå. Spesielt menstruerende kvinner anbefales å vurdere jerntilskudd på grunn av risikoen for jernmangel.

Magnesium er et annet populært tilskudd, men foreløpig mangler vitenskapelig bevis som støtter dets bruk. "Mye av hype-en rundt magnesium kommer fra anekdotiske bevis, og forskning har ikke klart å bevise at det faktisk hjelper mot problemer som leggkramper", sier Bügel.

Forskere som Berlingske har snakket med, tar generelt ikke egne vitaminer eller kosttilskudd, men flere planlegger å begynne med D-vitaminer når vintermånedene nærmer seg. Er vi virkelig ute etter helsen vår, eller er vi bare ofre for en tilsynekommandende kosttilskuddsindustri? Gjør helsen din en tjeneste og vurder hva som virkelig er nødvendig!