– Jeg er dypt bekymret for hva som vil skje fremover, sier Christina Baisden (48), en aktivist og hjelpepleier. Tårer presser seg frem i øynene hennes, og hun ser opp mot taket for å samle tankene. Hun og kona Danielle Stewart (54) møtes av VG i biblioteket i kirken der de giftet seg i fjor. De er ledere i det skeive miljøet i småbyen Beckley i Republikanske West Virginia. Baisden leder Pride lokalt og var valgkampsjef for en demokratisk kandidat, mens Stewart har vært fylkespartileder og ordførerkandidat.

Ekteparet er i sjokk etter Donald Trumps seier og frykter for sikkerheten til skeive i området. "De som kan, vurderer sterkt å forlate West Virginia," sier Baisden. Hun uttrykker bekymring for at Trump i sin valgkampanje har rettet oppmerksomhet mot angrep på transrettigheter, noe som har skapt en krise for mange i miljøet deres.

Etter valgseieren har flere skeive kjent på behovet for å gå tilbake i skapet, og transpersoner har kontaktet dem for å be om hjelp til å navigere i en usikker verden. Baisden forteller om venner som vurderer detransisjon, altså det å gå tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødselen.

Trumps fremtidige politikk mot skeive grupper har skapt frykt. Menighetene i regionen, mange av dem konservative og tradisjonalistiske, har ikke alltid tatt imot skeive med åpne armer.

– Den 700% økningen i henvendelser til The Trevor Project dagen etter valgseieren viser det. Organisasjonen jobber for å forhindre selvmord blant skeive, og de ser en alarmerende økning i antall mennesker som søker hjelp, fortsetter hun.

Stewart, som pensjonerte seg fra den amerikanske hæren i 2015, har personlig opplevd hvordan det er å være transperson i militæret. Hun var stasjonert både i Irak og Afghanistan, og deler av sin erfaring er at hun nå inngår i kamp for rettighetene til skeive.

Verdensbildet for skeive er blitt mer truende, men i Beckley har de kjempet for fremgang. I 2019 fikk de innført et forbud mot diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet. De er raske til å understreke at det er mer å kjempe for nå.

Hun forteller at det er en enorm belastning å hele tiden måtte kjempe for å bli akseptert. "Det er en konstant kamp for å være de vi er, og det tærer på psykisk," sier Baisden. Begge to tror det vil ta tid å oppnå valide endringer i holdningene i lokalsamfunnene.

– Vi har svake radio- og lokalaviser som har lite ressurser til å dekke reelle problemstillinger. Man føler seg litt alene. Det er mange som trenger hjelp, og vi vil være der for dem, konkluderer Stewart.

I en verden hvor mange i den skeive bevegelsen frykter for sin sikkerhet, har ekteparet funnet trøst i sin tro og i kirken, som også fungerer som et fristed.

Selv om det er mye usikkerhet, vet de at de har hverandre, og at kampen for rettigheter må fortsette. "Vi blir her fordi det er de skeptiske og utsatte som trenger oss mest,'' sier Baisden. "Vi har ikke tenkt til å gi opp kampen for en bedre framtid."