BEIRUT, LIBANON (Aftenposten): I en by hvor bomber kan falle når som helst, er det en annen type kamp som foregår under overflaten. I skyggen av trærne, finner to familier seg selv i en uventet situasjon, der de nå står på fortauet etter å ha blitt jaget fra et midlertidig leir ved kirken de trodde var trygt.

I løpet av de siste ukene har sikkerhetssituasjonen i Libanon forverret seg dramatisk, med økende spenninger mellom ulike grupper. Politiet kjører forbi, men ser ikke alltid det som skjer i hjørnene av samfunnet. Det er en tyst krig mellom håp og frykt, der familiefedre som denne pappaen kjemper mot mørke tanker og usikkerhet om fremtiden.

Folk spør seg: Skal de bli bedt om å dra igjen? Hvordan skal de overleve når det ikke finnes et sikkert sted å kalle hjem? I en tid hvor internasjonal hjelp er begrenset, er lokalsamfunnene ofte de første som reagerer for å støtte de som lider. Frivillige organisasjoner jobber hardt for å skaffe mat, klær og psykisk støtte, men kampen mot det psykiske presset som følger med krig og usikkerhet er en daglig kamp, langt fra enkel.

Det er lett å anta at borgerkrigen er over, men for mange er den indre konflikten bare så vidt i gang. De som lever midt i det ulmende kaoset, kjemper hver eneste dag for å bevare sin menneskelige dignitet og beskyttelse av sine kjære. Mørke tanker kan være overveldende, men familiefedre som står som beskyttere, gjør sitt beste for å holde frykten på avstand.

Hvordan kan samfunnet støtte dem i å finne håp i det meste av uvisshet? Det er et spørsmål som krever svar.