Denne saken, som involverer Marius Borg Høiby, har utvilsomt vært en enorm belastning for de berørte. I motsetning til mange voldtektssaker der de fornærmede oftest er skjermet fra oppmerksomheten, kan ikke disse personene unngå den massive mediedekningen som følger med en så høyprofilert sak. Enkelte av de fornærmede har blitt identifisert av internasjonale medier, som ikke nødvendigvis forholder seg til norske presseetiske retningslinjer.

I lys av medieoppmerksomheten har presset på Marius’ mor, kronprinsesse Mette-Marit, vært enormt. Hennes posisjon stiller henne i en sårbar situasjon der hun stadig må svare på vanskelige spørsmål knyttet til sin sønn. Mange mener at kongehusets omdømme er i fare og at Mette-Marit og hennes familie må vise større åpenhet. Eva Grinde fra Dagens Næringsliv påpeker at kongehusets omdømme kan gjenopprettes dersom Marius flytter ut etter sin rehabilitering, og dermed skaper avstand til sitt nåværende liv.

Det stilles spørsmål ved hva slags empati Mette-Marit og Haakon faktisk trenger fra befolkningen. Korte utspill fra mediene spør om deres følelser angår allmennheten, men det er ikke noe enkelt svar på dette. Det å ha følelser i slike situasjoner er vanlig, men hverken kongefamilien eller media kan tvinges til en spesifikk følelsesmessig reaksjon.

Parallelt med dette er det sterke meninger som stiller spørsmål ved om Haakon burde vurdere ekteskapet sitt for å redde monarkiet. Dette er anklager som er både urimelige og urettferdige. Deres relasjon er en privat sak som de alene må håndtere.

Det er en mystisk kombinasjon av spenning og frustrasjon i mediene. Kronprins Haakon har kommentert saken to ganger, men har valgt å holde fokus på at saken må håndteres av politiet og rettsvesenet. Som journalist er det viktig å ha respekt for rettsprosessen og ikke forhodne dommer over Høibys skyld.

Til slutt er det verdt å merke seg at media er i en konstant jakt på overskrifter, og mange ser på denne saken som en sensasjon. Folk elsker skandaler, og denne situasjonen gir dem nettopp det. Det kan være lett å oppfatte at kongefamilien skal fungere som symbole på stabilitet, men de også skal håndtere deres sårbarhet. Det er på tide å huske at de er mennesker med problemer, ikke bare representanter for et monarki.

Skandalen er ikke bare utfallet for en enkeltperson, men er en refleksjon av hvordan vi behandler familier i krise. Hva som skjer i denne saken angår oss alle, men vi må passe på hvordan vi håndterer dens mediedekning. Det er på tide å gi de berørte litt rom til å puste uten å bli konstant overvåket.