Når du kjøper en bolig til fire millioner kroner, må du betale hele 100.000 kroner i dokumentavgift til staten.

Dokumentavgiften, som utgjør 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, pålegges ved kjøp av eiendommer i Norge. Men det finnes unntak, som ved borettslagsandeler og hos ektefeller under spesielle forhold som samlivsbrudd og arv. Det har lenge vært debatt om denne avgiften, som mange opplever som en stor byrde i dagens boligmarked.

Eksperter advarer mot at den høye dokumentavgiften bidrar til å stenge mange unge og førstegangskjøpere ute fra boligmarkedet. Lav boligbygging og stigende priser har skapt en situasjon der mange ser seg nødt til å betale overpris for boliger, samtidig som de må vikle seg inn i et svært komplekst skattesystem.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet staten inn hele 11,7 milliarder kroner i dokumentavgift i 2023. Denne inntekten har økt dramatisk over tid – fra 3,26 milliarder kroner i 2003 til 13,1 milliarder kroner på sitt høyeste i 2021.

Professor Jarle Møen ved NHH mener at det er bred enighet blant fagøkonomer om at dagens system for boligbeskatning er svært dårlig utformet. "Dokumentavgiften skaper hindringer for mennesker som ønsker å flytte, og det er klart at den favoriserer de som allerede eier dyre boliger," påpeker han.

Ragnar Torvik, en annen professor, påpeker at dokumentavgiften rammer urettferdig. "De som leier må betale markedsleie uten å nyte skattefordeler, mens boligeiere får fradrag på renteutgifter. Dette er med på å opprettholde en urettferdig fordel for de som allerede har råd til å kjøpe," sier han.

Det har vært forslag fra ulike hold om å erstatte dokumentavgiften med en mer direkte og rettferdig boligskatt, men så langt har det ikke skjedd mye på dette området.

Tidligere i år ga regjeringen derimot klarsignal for en skatt på havbruk og vindkraft på land, noe som viser at det er politisk vilje til å reformere skattesystemet, men dokumentavgiften forblir inntil videre.

Advokaten Bettina Banoun, en av medlemmene i Skatteutvalget, argumenterer for at det er viktig å se på hele skattebildet, og mener at en helhetlig tilnærming kan gi bedre resultater enn bare å fjerne dokumentavgiften. Hun påpeker at selv om Norge har lav beskatning sammenlignet med andre OECD-land, må endringer skje med omtanke for å unngå store inntektstap for staten.

Uansett hvordan man ser på det, er det klart at dokumentavgiften skaper debatt, og spørsmålet om hvordan dette treffer folk med ulike inntekter og boligmuligheter, vil fortsette å være sentralt i den politiske diskursen.