Chagos-øyene, tidligere kjent som Det britiske territoriet i Indiahavet, skal nå overleveres til Mauritius, som de ble skilt fra i 1965.

Statsministeren i Mauritius, Pravind Jugnauth, uttalte: "I dag, 56 år etter vår selvstendighet, er avkoloniseringa vår fullført."

Den britiske statsministeren Keir Starmer har også uttrykt tilfredshet med avtalen, men Storbritannia gir ikke helt slipp – de skal fortsette å leie den største øya i øygruppen i ytterligere hundre år.

"Øygruppen har stor strategisk betydning fordi den ligger midt i Indiahavet," sier Øyvind Svendsen, seniorforsker ved NUPI.

En omstridt og strategisk viktig militærbase

Selv om Chagos-øyene ikke lenger vil være en britisk koloni, skal Storbritannia fortsatt opprettholde en militærbase der i de neste 99 årene. Siden 1960-tallet har øya vært leid ut til USA, som har benyttet den som en militærbase. Basen har vært brukt under den kalde krigen og i konfliktene i Irak og Afghanistan.

For å etablere basen på hovedøya Diego Garcia, ble over 1 000 innbyggere tvangsflyttet kort tid etter at Storbritannia tok kontroll over øya.

Isabelle Charlot, som har røtter fra øya, uttalte til BBC at den nye avtalen gir håp om at familien hennes kan returnere tilbake til røttene til faren.

Andre som har tilknytning til øya har derimot vært misfornøyde med at de ikke har blitt involvert i forhandlingene. Frankie Bontemps uttalte til samme kanal: "Vi er fortsatt uten makt eller stemme når framtiden vår blir bestemt."

Øyvind Svendsen tror amerikanerne har vært involvert i avgjørelsene rundt frigivelsen av øyene, og at de trolig har fått forsikringer om at den militære aktiviteten kan fortsette.

Amerikanske president Joe Biden har omtalt avtalen som "historisk".

Over 10 britiske territorier gjenstår

Selv om Storbritannia nå overfører Chagos, har de fortsatt flere territorier som de styrer rundt om i verden. For tiden har de 14 oversjøiske territorier. Den globale pressen har lenge oppfordret Storbritannia til å gi fra seg øygruppen.

En tidligere avstemning i FN viste at 116 av 193 medlemsland stemte for at øygruppen skulle overleveres. Den internasjonale domstolen (ICJ) har også uttalt at Storbritannias styre bryter med retten til selvbestemmelse og Mauritius' territorielle integritet.

Forskerne mener at denne utviklingen kan skyldes Storbritannias ønske om å bygge nye og sterke partnerskap etter Brexit. "Dette handler om et oppgjør med den kolonialistiske fortiden," sier Svendsen.

Han påpeker at han ikke tror denne tilbakeføringen markerer starten på en ny trend der britene skal gi fra seg flere oversjøiske territorier. "Det vil sannsynligvis være uaktuelt at Storbritannia gir fra seg Gibraltar eller Falklandsøyene i overskuelig framtid," mener han.

Kritikk fra britiske politikere

Avgjørelsen om frigivelsen har skapt motstand blant enkelte britiske politikere. James Cleverly, som ønsker å bli leder for Det konservative partiet, kalte avtalen for "svak, svak, svak". Robert Jenrick, som også har ambisjoner om å lede Tory-partiet, har omtalt den som en "overgivelse".

Ifølge Svendsen kan dette dreie seg om at den britiske identiteten og arven fra imperiet fortsatt står sterkt hos mange britiske innbyggere. For noen kan det oppfattes som en svakhet å gi fra seg et såpass viktig territorium.

I mellomtiden er Storbritannia fortsatt under press fra det internasjonale samfunnet til å vurdere sitt forhold til sine gjenværende koloniale territorier. NRK har bedt den britiske ambassaden om en kommentar, men de har ikke svart på forespørselen ennå.