Nedleggelsen av kullkraftverket i Ratcliffe-on-Soar i Nottinghamshire har vært en stor hendelse som har fått støtte fra fagforeninger, miljøbevegelser og regjeringen.

Tony Bosworth fra miljøorganisasjonen Friends of the Earth uttalte til AFP at: "Kullet var ryggraden i Storbritannias energisystem i over hundre år. Nå er dets plass i historiebøkene."

Storbritannias ambisjon om at all energi skal komme fra fornybare kilder innen 2030 har fått et stort løft med denne nedleggelsen, som flere medier ser på som en milepæl i overgangen til et lavkarbonsamfunn.

Energiminister Michael Shanks bemerket at nedleggelsen markerer slutten på en æra, og han oppfordret kullarbeidere til å være stolte av det arbeidet de har gjort i over 140 år.

I de glansfulle kullårene, spesielt på 1920-tallet, var nesten 1,2 millioner mennesker sysselsatt i britiske kullkraftverk. Shanks uttrykte en takknemlighet til tidligere generasjoner: "Vi som nasjon skylder flere generasjoner av briter en enorm takk. Kullets tid er kanskje over, men en ny tid med gode jobber i energisektoren er så vidt begynt."

Historisk sett begynte etterspørselen etter kull å stige på 1700-tallet i takt med befolkningsøkningen. Verdens første offentlige kullkraftverk åpnet i London i 1882, initiert av Thomas Edisons Edison Electric Light Station, og ble avgjørende for den industrielle revolusjonen.

Kullens dominans var så sterk at på begynnelsen av 1900-tallet kom nesten 100 prosent av britisk elektrisitet fra kull. Denne trenden begynte imidlertid å snu på 1990-tallet, da gass begynte å utkonkurrere kull, og kullkraftverkene ble snart identifisert som store synder i klimakrisen. The Guardian rapporterer at kullkraftverk slipper ut dobbelt så mye CO₂ som moderne gasskraftverk.

Miljøbevegelsen tok til gatene og krevde stengingen av kullkraftverkene. Regjeringen satte ambisiøse mål om å kutte klimagassutslippene med 80 prosent innen 2050. Etterfølgende tiltak inkluderte høyere avgifter på klimagassutslipp som førte til stengning av flere kullkraftverk de neste tiårene.

FNs klimatoppmøte i Glasgow i 2022 resulterte i beslutningen om å fase ut kullkraft innen 2024. Ifølge National Grid hadde andelen elektrisitet fra kull falt til bare 1 prosent ett år etter vedtaket.

Denne nedleggelsen gjør Storbritannia til det første rike landet i G7-gruppen som blir helt uavhengig av kull, og miljøforkjempere bemerker at dette kan sette en standard for verdens øvrige nasjoner. Doug Parr fra Greenpeace sier til AFP: "Storbritannia har blitt et eksempel som resten av verden må følge."

Andre europeiske land, som Italia, Frankrike og Tyskland, har også planer om å fase ut kull, men har satt ulike tidsrammer.

Fra Ratcliffe-on-Soar forblir de 170 ansatte i to år for å bidra til avviklingsprosessen, ifølge den tyske eieren Uniper. I dag kommer over halvparten av Storbritannias elektrisitet fra fornybare kilder som vind- og solenergi, hvor resten genereres gjennom naturgass og kjernekraft.

Dhara Vyas, viseadministrerende direktør i Energy UK, bemerker: "For ti år siden utgjorde kull en tredjedel av elektrisiteten vår. Å komme hit i løpet av bare ti år, hvor kull har blitt erstattet av rene energikilder, er en utrolig prestasjon."

Hun tilføyer at det for bare ti år siden ville vært vanskelig å forestille seg slik en rask overgang mot fornybare ressurser. Nå ser Storbritannia fremover mot nye, ambisiøse mål i energiomstillingen.