Da Jesus ble korsfestet, sies det at han uttalte: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» Denne tradisjonelle tilgivelsen får mange til å stusse når vi ser på dagens strømprofittører.

Kritikk av energibedriftene

I fokus står Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi, som har gjort det klart at kampen for fornyede strømkabler til Danmark er sprøyt. Han kritiserer at rike energibedrifter kutter i kraftforsyningen til utlandet, spesielt i en tid hvor vi står overfor økt sabotasje mot egen infrastruktur og er i ferd med å gjennomføre det grønne skiftet. Syvertsen retter kritikk mot politiske partier som Fremskrittspartiet, med klar adresse til Sylvi Listhaug, som fremmer en mer kortsiktig energipolitikk.

Støtte fra tidligere ledere

Syvertsen roser i stedet Jonas Gahr Støre og Erna Solberg for å ha signalisert viktigheten av kraftutveksling. Hans innlegg kan sikkert deles av mange, da det står i kontrast til de som ønsker en proteksjonistisk tilnærming.

Historiske prismessige forskjeller

Det er viktig å merke seg at han ikke står alene. Tidligere Statnett-sjef Hilde Tonne og nåværende Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal støtter også ideen om å importere europeiske strømpriser, samtidig som de mener at norske priser historisk sett ikke er uvanlig høye. Tonne argumenterer for at norsk husholdninger må være villige til å akseptere høyere strømkostnader.

Urettferdighet i strømpriser

Men dette reiser viktige spørsmål om rettferdigheten i strømprisene over hele landet. For eksempel, mens nordlendinger i dag betaler omtrent 60 øre per kilowattime, betaler kundene av Å Energi nesten 156 øre. Skjevheten skaper irritasjon blant forbrukerne, spesielt siden Sør-Norge, til tross for sitt overskudd av kraftproduksjon, lider under de høyeste strømprisene i landet.

Investeringer i grønn energi

I tillegg investerer Å Energi milliarder i prosjekter som batterifabrikken Morrow i Arendal, til tross for tvil blant eksperter angående fabrikken. Det har også vært substansielle investeringer i solcelleselskapet Otovo. Mens disse kanskje er nødvendige for å støtte overgangen til grønn energi, kan det stilles spørsmål ved om denne strategien kunne gjøres mer effektivt om selskapene ikke solgte strøm så dyrt til utlandet.

Avslutning

Skal vi virkelig la strømprofitørene slippe unna rettferdighetsregnskapet? Vi må revurdere hvordan vi henviser til de smarte strategiene innen norsk energipolitikk og strømprising for å sikre at vi som forbrukere ikke blir sittende igjen med de høyeste regningene.