I en historisk beslutning kunngjorde Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) på en pressekonferanse i Stockholm mandag at Sverige for første gang som alliert skal bidra med militære styrker til NATOs kollektive forsvar. Dette markerer en ny æra for Sverige i internasjonal sikkerhetspolitikk.

Sverige planlegger å utplassere en styrke på 600 profesjonelle soldater i Latvia i begynnelsen av 2025, som vil bestå av yrkessoldater og offiserer, og ikke vernepliktige. Dette er et klart tegn på Sveriges forpliktelse til NATO, og styrken vil være avgjørende i strider om sikkerhet og forsvar i regionen.

I tillegg vil svenske marinefartøy bidra i NATOs stående maritime styrker i opptil seks måneder neste år, med fokus på sjöövervåkning og minefryddingsoppdrag i det strategisk viktige Nordsjøområdet og Østersjøen. Denne maritime kapasiteten vil styrke sikkerheten til allierte nasjoner og bidra til å opprettholde stabiliteten i regionen.

Sverige vil også i første omgang bidra med opptil åtte jagerfly, som er i stand til å operere fra allierte områder. Dette gir Sverige muligheten til å respondere raskt på trusler og øke den samlede beredskapen i NATO.

I tilfelle en forverring i den sikkerhetspolitiske situasjonen er det planlagt at Sverige skal kunne forsterke styrken til totalt 1200 soldater, seks marinefartøy og opptil 24 jagerfly. Dette reduserer behovet for ytterligere godkjenning fra Riksdagen for forsterkninger, så lenge det ikke overskrider det angitte taket.

Forsvarsminister Pål Jonson uttalte spesifikt at dette tiltaket er avgjørende for å sikre at Sverige kan handle raskt og kraftfullt i møte med en potensiell sikkerhetstrussel. Med denne utviklingen setter Sverige en ny standard for militært samarbeid og solidaritet i Europa, og underbygger viktigheten av kollektivt forsvar.