I en dramatisk kunngjøring på sin plattform Truth Social, erklærte Donald Trump at han vil signere dokumenter som innfører en 25 prosent toll på alle varer som importeres til USA fra Mexico og Canada. Denne avgjørelsen, som Trump beskriver som en av hans første presidentordre, er et svar på hva han ser på som et presserende behov for å stoppe strømmen av migranter og narkotika, spesielt fentanyl, inn i landet.

Fentanyl, som er 75 til 100 ganger sterkere enn morfin, er en av de mest dødelige narkotikaene som transporteres av meksikanske karteller. Ifølge den amerikanske tolletaten ble det i en pressemelding den 19. november påpekt at disse kriminelle organisasjonene spiller en stor rolle i opioidkrisen som herjer USA, hvor leger har forskrevet en bekymringsfull mengde syntetiske opioider for pasienter med sterke smerter.

I kjølvannet av Trumps tolltrussel, har dollaren styrket seg med 1 prosent mot den canadiske dollaren og 2 prosent mot meksikansk peso. Samtidig ble asiatisk marked rammet av nedgang, noe som viser hvordan politiske avgjørelser kan påvirke den globale økonomien.

Kanada og Mexico har raskt reagert på Trumps kommentar, og påpeker viktigheten av det økonomiske forholdet mellom landene. Bakgrunnen for dette er at Mexico er en av USAs viktigste handelspartnere, med store leveranser av energi og varer. Canadas visestatsminister, Chrystia Freeland, understreker at forholdet er gjensidig fordelaktig, spesielt for amerikanske arbeidere. Dette gjelder spesielt i lys av energiforsyningen som er avhengig av samarbeidet mellom de to landene.

Videre truer Trump også med en 10 prosent straftoll på alle varer fra Kina, og gir landet skylden for fentanylstrømmen til USA via Mexico. Kinas ambassadør i Washington svarer med å advare om farene ved en handelskrig, og minner om at samarbeid er til nytte for begge parter.

Eksperter advarer imidlertid om at Trumps tollplaner kan føre til økt inflasjon og svekkelse av handelsforholdene mellom USA og andre nasjoner. Det er en bekymring for hva et tollregime vil bety for amerikanske forbrukere, som kan oppleve høyere priser på importerte varer.

I lyset av denne nye utviklingen i handelspolitikken, er det mange som stiller spørsmål ved hvor dette vil lede – vil vi se starten på en ny handelskrig, eller vil det snart bli en oppmykning av denne strategien? Med så mange usikkerhetsmomenter i den globale økonomien, er det helt klart at både politikere og økonomer i USA, Mexico og Canada nå følge nøye med på utviklingen.