Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig publisert oppdaterte kostnader for ulike energiteknologier, og det vekker oppsikt at de vurderer kjernekraft som den dyreste teknologien, basert på tre problematiske kjernekraftprosjekter. Dette har satt fokus på kjernekraftens rolle i det norske energimarkedet.

Til tross for NVEs konklusjon, viser rapporten også at flytende havvind og solenergi på tak er de dyreste når kostnadene justeres for verdier. NVE har for første gang begynt å inkludere salgsprisene energiteknologiene oppnår i markedet, noe som er et steg i riktig retning, men det er fortsatt en lang vei å gå for grundige sammenligninger av energikilder.

Det er avgjørende å merke seg at NVEs tall ikke tar hensyn til systemkostnader som balansekraft og nettutvikling, og de mangler kvalifiserte tall på naturkostnader. Derfor gir ikke analysen et fullstendig bilde av hva som er best for samfunnet.

Ser vi på etterspørselen, oppdager vi at store tech-selskaper som Microsoft er villige til å investere 170 milliarder kroner for å gjenåpne Three Mile Island kjernekraftverk, USAs eldste, for å sikre seg stabil og utslippsfri kraft. Dette understreker betydningen av pålitelig strøm for datasentre og kunstig intelligens.

NVE baserer sine kostnadsbetraktninger på kritiserte prosjekter som Olkiluoto 3 i Finland, Flamanville i Frankrike og Hinkley Point C i England. Disse prosjektene har vært preget av forsinkelser og kostnadsoverskridelser. For eksempel har det blitt gjort mer enn 11 000 designendringer mellom de tre prosjektene, noe som har hatt en betydelig innvirkning på kostnadene.

I kontrast viser det seg at De forente arabiske emirater har bygget fire identiske kjernekraftreaktorer på en mye mer effektiv måte ved å bruke et allerede utviklet koreansk design. Byggetiden og kostnadene har blitt betydelig redusert gjennom standardisering, noe som gir håp for fremtidige kjernekraftprosjekter i Norge.

Historisk har standardisering alltid ført til kostnadsbesparelser i industrien, kjent som Wrights lov. Det finnes nå planer for samlebåndproduksjon av små kjernekraftverk (SMR), og denne utviklingen kan flerdobles i framtiden.

NVE ignorerer i sin analyse potensialene som SMR-teknologien kan tilby. Den amerikanske National Renewable Energy Laboratory (NREL) rapporterer om byggkostnader for kjernekraft som er betydelig lavere enn det NVE estimaterer frem mot 2030 og 2050.

For å oppnå klimamålene mot 2050, antyder NREL at kjernekraftens bruk må tredobles. Dette setter press på NVE for å reevaluere sin tilnærming til kjernekraft og se på alternative og innovative løsninger fremover.

Har du spørsmål om fremtiden for kjernekraft i Norge? Hvordan vil NVE håndtere de kommende utfordringene? Det er tydelig at debatten om kjernekraftens rolle i den grønne omstillingen er langt fra over.