Tyskland står ved et kritisk veiskille og opplever en økonomisk nedtur som sjokkerer selv de mest optimistiske analytikere. Etter fem år med nesten nullvekst har en bølge av konkurser skylt over industri og næringsliv, og The Economist har gitt Tyskland det lite flatterende kallenavnet «Europas syke mann». Men hva har egentlig skjedd med en så mektig økonomi?

Mange peker på Russlands invasjon av Ukraina som en utløser for den nåværende krisen. Det bråstoppet av rimelig energitilførsel fra Russland har ført til en dramatisk økning i kostnadene for tyske bedrifter. Energiprisene i Tyskland er nå hele fire ganger høyere enn i USA, noe som legger ytterligere press på allerede pressede selskaper.

Kina har også blitt en betydelig konkurrent for den tyske industrien, idet den har gått fra å være en nettoimportør til å ta markedsandeler i sektorer der Tyskland tidligere dominerte, som bilindustrien. I dag er Kina den største eksportøren av biler i verden, og dette har gjort at Tysklands markedsandeler faller.

Imidlertid begynte Tysklands økonomiske utfordringer lenge før Ukraina-konflikten. Under de fire årene Angela Merkel var kansler, ble det gjennomført bemerkelsesverdig få reformer for å sikre landets langsiktige konkurranseevne. Et strengt budsjettregime resulterte i forsømte skoler, forfalne broer og nedslitt infrastruktur, som nå krever betydelig investering for å opprettholde. Tyskland har en av de laveste gradene av digitalisering i Europa, noe som ble spesielt tydelig under pandemien, der informasjon om koronatilfeller ble sendt via faks.

Byråkrati og regler koster Tysklands økonomi anslagsvis 146 milliarder euro hvert år. Samtidig har store summer blitt brukt på sosiale overføringer som Bürgerrente (borgerlønn) og en kostbar grønn omstilling. Fra 2023 har overgangen til fornybar energi allerede kostet over 500 milliarder euro.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft, kombinert med en aldrende befolkning, forsterker økonomiens og arbeidsmarkedets utfordringer. Store, tyske teknologiselskaper og såkalte unicorns er også påfallende fraværende i denne utviklingen.

Er det håp for Tyskland? Den nåværende statsministeren Olaf Scholz fra SPD har nylig annonsert sin avgjørelse om å gå av. Den mest sannsynlige etterfølgeren, Friedrich Merz fra det konservative CDU, har allerede innført flere tiltak for å håndtere situasjonen. En av de viktigste endringene vil være å lempe på landets selvpålagte gjeldsgrense, noe som kan åpne for nødvendige investeringer i infrastruktur.

Eksperter mener at Tyskland trenger rundt 600 milliarder euro i investeringer over det neste tiåret for å oppgradere sin offentlige infrastruktur. Merkels regjering stengte døren for slike investeringer, og en ny regjering må ta tak i landets fallende produktivitet. Reduksjon av byråkratiske hindringer vil være avgjørende for å tiltrekke seg investeringer og etablere nye virksomheter, da det tar over 120 dager å registrere et selskap i Tyskland – mer enn dobbelt så lang tid som OECD-gjennomsnittet.

Valgene Tyskland gjør i denne kritiske perioden vil ikke bare påvirke landets fremtid, men også ha stor betydning for hele Europa, hvor Tyskland fortsatt er en nøkkeldriver for økonomisk vekst og stabilitet. Kan Tyskland gjenreise sin status som en økonomisk supermakt? Kun tiden vil vise, men nå er presset større enn noen gang.