I den siste tiden har sosiale medier vært preget av en oppsiktsvekkende bølge av kommentarer som oppfordrer til å «stemme Frp». Dette har blitt observert på et bredt spekter av videoer, fra politiske diskusjoner til lettbeinte innslag som for eksempel en 23-åring som smaker på en appelsin. Mange kommentarer som «Stem Frp» og «Når er det valg?» har dukket opp, hvilket viser en tydelig kobling til partiets økende popularitet i meningsmålinger.

Medieforsker Steffen Krüger understreker at kommentarer av denne typen kan være et kodespråk som skjuler underliggende fremmedfiendtlighet. I tillegg har flere ungdomspartier inkludert Venstre, Høyre, KrF, Senterpartiet, Rødt, SV, Ap, og MDG bemerket den hurtige økningen av slike kommentarer i sine egne kommentarfelt. Unge Høyre-leder Ola Svenneby har uttalt at «Stem Frp» benyttes på en «svært rasistisk måte», noe som har skapt debatt om ytringsfrihet versus rasismens tilstedeværelse i politikken.

Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), erkjenner ikke at kommentarene er problematiske, men uttrykker bekymring for hvordan rasistiske holdninger kan knyttes til et politisk budskap. Dette reiser spørsmål om ytringsfrihetens grenser, da ungdomspolitikere frykter å miste troverdighet på grunn av slike beskyldninger.

Det interessante spørsmålet er hvordan samfuntelskapsdebatten ville reagert dersom det var et utsagn som «Stem Ap» som florerte på sosiale medier. Ville dette blitt møtt med samme kritikk, eller ville det blitt sett på som en normal del av demokratisk debatt?

Responsen på ungdommenes uttrykk for politisk støtte må ikke undervurderes. I 2022 rapporterte NRK at nesten halvparten av unge vegrer seg for å dele meninger av frykt for negative reaksjoner. Dette er en bekymringsfull trend som kan hemme politisk engasjement og mangfold i ytringer.

Det er avgjørende at den politiske debatten holdes åpen for alle meninger, selv de som fremmer støtte for partier som FrP. Kritikk av partiets politikk er helt akseptabelt, men å angripe rätten til å uttrykke politisk støtte kan skade den demokratiske prosessen. Det er ikke uvanlig at minoritetsstemmer blir misforstått eller kategorisert som radikale, og mange unge frykter å bli stemplet som rasisist hvis de støtter FrP.

Budskapet «Stem Frp» er ikke ensbetydende med en ensidig politikk, men snarere en oppfordring til å delta i en bredere politisk diskusjon som inkluderer økonomi, EU-spørsmål og mer. Denne multi-dimensionaliteten er ofte oversett i diskusjonen. For å fremme inkludering og en åpen debatt, må partiene og ungdomspolitikere være villige til å møte hverandre med respekt, selv om de står på ulike sider i det politiske landskapet.

Under slike omstendigheter er det også viktig å vurdere hvordan sosiale medier har endret landskapet for politisk kommunikasjon. Plattformene gir en unik plattform for unge mennesker å uttrykke sine meninger og samtidig finnes det et potensial for mer negative aspekter knyttet til polarisering. Å navigere i disse komplekse interaksjonene krever både ydmykhet og vilje til å forstå andres perspektiver, spesielt i en tid der mange føler seg marginaliserte i politiske debatter.