Kremls reaksjon på USAs økte militære engasjement i Ukraina har så langt vært overraskende tilbakeholden.

Presidentens pressetalsmann, Dmitrij Peskov, uttalte i dag at “dette er en kvalitativt ny situasjon når det kommer til USAs deltakelse i konflikten.” Dette uttrykker en viss nervøsitet fra Kreml, selv om Vladimir Putin ennå ikke har kommentert situasjonen direkte. Peskov henviste til Putins tidligere påstander om at bruk av langtrekkende ATACMS-missiler mot mål i Russland ville gjøre NATO til en «direkte deltaker» i konflikten.

Denne justeringen i retorikken er bemerkelsesverdig, særlig med tanke på Putins trusler om å bruke atomvåpen ved angrep med konvensjonelle våpen. I september sa han at slike angrep kan betraktes som en «kritisk trussel mot selvstyret» i Russland, noe som kan tolkes som en åpning for bruk av ekstremt alvorlige mottiltak.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, sa nylig at “missilene vil tale for seg selv,” og antydet at USA hadde fjernet restriksjonene på bruken av ATACMS. Dette kan potensielt endre dynamikken i konflikten, da Ukraina allerede har brukt slike missiler mot russiske mål på Krim og i Svartehavet. Ifølge rapporter fra The New York Times kan Ukraina nå angripe både russiske og nordkoreanske styrker i den strategisk viktige Kursk-regionen.

I en tid hvor 50.000 russiske og nordkoreanske soldater står klare til offensiv, kan langtrekkende raketter fra USA spille en avgjørende rolle i å forstyrre Russlands planer. Det er imidlertid usikkert om Biden administrasjonen vil godkjenne et bredt bruksområde for rakettene, eller om det vil bli begrenset til Kursk.

Rekkevidden til ATACMS-missilene er rundt 300 kilometer, noe som betyr at de ikke kan nå Moskva direkte, men de er fortsatt svært presise og effektive. Tidligere har Ukraina vært på offensiven og har okkupert deler av det russiske fylket siden august i år.

Samtidig har motstanden mot å gi Ukraina tilgang til langtrekkende missiler vært sterk i USA, blant annet på grunn av bekymringer for en potensiell eskalering av konflikten, samt nedgang i våpenlagrene.

Biden har blitt sitert på å si at “vi prøver å unngå en tredje verdenskrig.” Dette viser den delikate balansen amerikanerne må tilpasse seg i møte med Kremls uforutsigbarhet.

Det er ikke bare militære svar som Kreml kan velge. Tidligere har amerikanere advart om mulige svar som sabotasjer, dataangrep, eller til og med angrep på opposisjonsgrupper i eksil. Falsk informasjon sprer seg også hurtig, og mange temaer knyttet til krigen og forhold i vestlige land blir stadig mer manipulerte.

Som vi ser det, er situasjonen i Ukraina mer ustabil enn noensinne, og hva som faktisk vil skje i løpet av de nærmeste ukene står skrinet åpent i en konflikt der både politisk spill og militær strategi er i spill. Er vi på vei mot et nytt kapittel av konflikt, eller vil diplomati igjen få lov til å dominere?

Hold deg oppdatert på utviklingen!