Amerikanske politikere omtaler ofte USA som verdens beste land, men de tar sjelden opp de enorme ulikhetene mellom de rike og fattige, samt forskjellene mellom hvite, svarte og andre minoritetsgrupper.

Ifølge offisielle tall levde hele 36,8 millioner amerikanere i fattigdom i fjor. I tillegg viste undersøkelser fra tankesmia Center on Budget and Policy Priorities at ytterligere 22,7 millioner amerikanere ville ha vært under fattigdomsgrensen uten sosialhjelp.

Selv om andelen som lever under den offisielle fattigdomsgrensen sank med 0,4 prosentpoeng til 11,1 prosent mellom 2022 og 2023, bidro befolkningsveksten til en økning i fattigdommen blant flere grupper.

Store sosialøkonomiske ulikheter er tydelige, særlig blant minoritetsgrupper. Hele 21,2 prosent av amerikanerne med urfolk bakgrunn lever under fattigdomsgrensen, mens andelen er 17,9 prosent blant svarte, og 16,6 prosent blant dem med latinamerikansk bakgrunn. For sammenligning lever bare 9,1 prosent av innbyggerne med asiatisk bakgrunn i fattigdom, og 7,7 prosent av hvite amerikanere.

Statistikken avdekker store forskjeller også med hensyn til kjønn og alder. Nærmere 16 prosent av alle barn i USA, altså omtrent 12 millioner barn, vokser opp i husstander som lever i fattigdom. Kvinner er statistisk sett fattigere enn menn, og ulikhetene mellom delstatene varierer kraftig. I delstater som Louisiana lever så mye som 18,9 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensen, mens tallet i Mississippi er 18,0 prosent.

Tankesmia Brookings har funnet at de offisielle fattigdomstallene i betydelig grad undervurderer problemet. Det anslås at hele 66 prosent av familiene med latinamerikansk bakgrunn og 59 prosent av svarte familier tjener mindre enn det som er nødvendig for å dekke grunnleggende levekostnader. For hvite familier er denne andelen 37 prosent.

Til tross for historisk lav arbeidsledighet i USA, som har ligget på 3-4 prosent de siste årene, har ikke denne veksten kommet alle til gode. Mens medianinntekten for hvite amerikanere økte med 1,9 prosent fra 2022 til 2023, er situasjonen en annen for svarte og personer med latinamerikansk bakgrunn, hvor inntektene faktisk falt med henholdsvis 0,9 og 1,7 prosent.

Presidentskapet har vært dominert av Republikanerne over de siste 56 årene, men det er demokratene som for tiden styrer. Til tross for en liten nedgang i andelen som lever under fattigdomsgrensen, har det totale antallet fattige økt med over 10 millioner amerikanere de siste årene.

President Joe Biden har kritisert Republikanerne for å blokkere hjelpeprogrammer for barnefamilier samtidig som de har gitt skattekutt til de rikeste.

Samtidig har USA nå hele 813 dollarmilliardærer som oppfører seg som om de er immun mot de økonomiske utfordringene landet står overfor. Ifølge Forbes har disse milliardærene en samlet formue på godt over 60.000 milliarder kroner, som mer enn har doblet seg siden Trump-administrasjonen innførte store skattelettelser for de superrike.

Det er påfallende at topplederne i mange av de største selskapene kan tjene over 2 milliarder kroner i året, mens den gjennomsnittlige medianinntekten for en fulltidsarbeider ligger på rundt 630.000 kroner. Dette gir et klart bilde av de utfordringene mange amerikanere møter i jakten på økonomisk sikkerhet.

Med kommende valg er økonomiske spørsmål øverst på den politiske agendaen, men det er fortsatt uklart om kandidatene vil ta fatt på den økende fattigdommen som rammer millioner.