Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har nylig fått mye oppmerksomhet for sin påstand om at ankomsten av ukrainske flyktninger vil i seg selv føre til en økning på over 1 million tonn i beregnede CO2-utslipp når de slår seg ned i Norge. Dette kom frem under en pressekonferanse der han diskuterte regjeringens budsjettforslag for det kommende året, og har skapt kraftige reaksjoner fra kritikerne.

Vedum har blitt utfordret på denne uttalelsen av flere politikere, inkludert Sveinung Rotevatn (V), som mener det er uverdig å legge skylden på ukrainske flyktninger for Norges manglende fremgang mot klimamålene. Rotevatn påpeker at Norge er det eneste landet i Europa som har redusert beskyttelsen, og at det ikke er rettferdig å bruke flyktningene som en unnskyldning for klimaslag.

Siden den russiske invasjonen har omtrent 80.000 ukrainske flyktninger kommet til Norge. Vedum understreker at alle må tas med i norske klimagassregnskaper og at det er nødvendig å kjøpe CO2-kvoter for å kompensere for utslippsøkningen. "Vi vil at folk skal ha det bra og trygt, men vi må også ta hensyn til klimagassutslippene," gjentok han.

I tillegg hevder han at det er smartere å bruke fleksible mekanismer i klimapolitikken, fremfor å øke avgiftene på kroppen hjemme. "Hvis vi skulle heve avgifter bare fordi så mange ukrainere kommer, ville det vært iallfall dumt," sa han.

Vedum understreker viktigheten av å gjøre omstillinger innenlands, men påminner om at klima er en global kamp, og at Norge også må bidra til å redusere klimagassutslipp andre steder gjennom internasjonale avtaler.

Det er klart at denne debatten om innvandringspolitikk, humanitær hjelp og klima vil fortsette å være en kompleks utfordring for norske myndigheter. Mange spør seg: Hvordan vil regjeringen balansere nødvendigheten av å hjelpe mennesker på flukt samtidig som de jobber for å oppfylle klimaforpliktelsene?