Hendelsen fant sted tidlig om morgenen lørdag 26. september. Marius Borg Høiby, som er siktet for voldtekt, skal ha filmet det som skjedde, men han nekter straffskyld og hevder at kvinnen i 20-årene var samtykkende.

Ny informasjon fra Oslo tingrett viser at politiet oppdaget videoen angående den mistenkte voldtekten bare timer før fengslingsmøtet forrige uke, og dette har skapt stor medieoppmerksomhet. Retten har nå besluttet at noen av opplysningene fra fengslingsmøtet tidligere ikke kan gis offentlig innsyn i, med henvisning til at mediedekningen har vært unyansert og negativ mot Høiby.

Det mest kontroversielle aspektet av saken er videoen, som angivelig viser at kvinnen er "urørlig" under det påståtte overgrepet. Ifølge kjennelsen eksisterer det også bilder som viser at hun var våken 40 minutter før hendelsen inntraff. Høibys forsvarer, Øyvind Bratlien, påpeker at videoen inneholder klare bevis for at ingenting straffbart har blitt begått, og mener derfor at siktelsen ikke skulle vært tatt ut.

Høiby og kvinnen skal ha hatt en intim relasjon tidligere, der hun angivelig har gitt ham tillatelse til å filme henne i en annen sammenheng. Dette kompliserer saken ytterligere, da politiet nå mener at videoen kan vise en voldtekt uten samleie. Kvinnen har ikke gitt en utdypende forklaring om hendelsen til politiet.

Et annet oppsiktsvekkende aspekt av saken er at Høiby allerede var under etterforskning for vold og skadeverk mot sin tidligere kjæreste, kjent i media som "Frogner-kvinnen." Denne siktelsen stammer fra hendelser i august, da han erkjente å ha utøvd vold under påvirkning av alkohol og kokain.

Høiby har også fått utvidet siktelsen mot seg angående mishandling i nære relasjoner, inkludert to tidligere forhold, der han nektet straffskyld. I tillegg er han siktet for trusler mot en mann. Retten har påpekt at etterforskningen av voldtektssiktelsene er i sin tidlige fase, noe som tyder på at saken kan utvikle seg i mange retninger.

Høibys situasjon har nå ført til intens oppmerksomhet fra både media og offentligheten, og saken vil sannsynligvis bli ansett som et viktig test for hvordan voldtektssaker håndteres i rettssystemet i Norge. Det gjenstår å se hvordan saken vil utvikle seg og om den vil ha konsekvenser for hvordan samtykke og overvåkning behandles i fremtiden.