Warsame Ali (37) står på basketballbanen mellom de høye, grå blokkene på Haugenstua i bydel Stovner, Norges mest innvandrertette område.

– Vi vokste opp i et nabolag som mange så ned på, men vi kjente oss ikke igjen i det negative bildet som ble tegnet, sier han. Han peker mot barndomshjemmet i blokka som ruver nærmest over banen, stedet hvor han tilbrakte utallige timer med venner og trenere i sin barndom.

Ali reflekterer over hvordan den offentlige debatten omkring integrering, ungdomskriminalitet og innvandring har utviklet seg de siste årene. Som forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), hvor han fokuserer på psykisk helse blant ungdommer med minoritetsbakgrunn, ser han en problematisk utvikling.

Han kritiserer politikere som Sylvi Listhaug og Abid Raja for å skape en faretruende dikotomi: enten er du med oss, eller mot oss.

– Ungdommer får ikke et valg om å være norsk eller ikke; identiteten deres er mye mer kompleks enn det, påpeker Ali.

Ali er bekymret for at denne reduksjonismen kan føre til at ungdommer føler seg presset mot ytterlighetene. Han ønsker mer fokus på de reelle utfordringene disse ungdommene møter og behovene de har for å ta bedre valg og føle seg som en del av det norske samfunnet.

– Dagens debatt er en tapt mulighet til å ta tak i de faktiske problemene, understreker han og påpeker at politikerne bør fokusere på forebygging, i stedet for kun å diskutere strengere straffer som symptomlindring.

Han advarer om at samfunnet kan skape en selvoppfyllende profeti ved å merke ungdommene som et samfunnsproblem.

Noen få enkeltindivider står for en stor del av kriminaliteten, men når barn konstant høres omtalt som problemer, kan dette ha en alvorlig innvirkning på deres selvbilde og identitet.

Ali presiserer at det er viktig å ha en reflektert samtale om identitet, tilhørighet og verdier i samfunnet. Han argumenterer for at ungdomsarbeidere og lærere bør få opplæring i disse temaene, slik at de kan hjelpe ungdommene bedre.

Fast bestemt mener han at investering i utdanning og sosial integrering vil betale seg på sikt. – God integrering skjer ikke av seg selv, sier han, og understreker at det er tiltak som trengs for å løfte de mest utsatte områdene.

Ali har selv en bakgrunn som flyktning. Født på et asylmottak etter at foreldrene kom fra Somalia, har han erfart de samme spørsmålene om identitet som mange ungdommer med minoritetsbakgrunn sliter med.

– Jeg diskuterte alltid med foreldrene mine om min identitet. Det var viktig for oss å snakke om dette, noe som har bidratt til at jeg føler meg hjemme her, sier han. Han ser på seg selv som en del av mange kulturer, men innrømmer at han måtte dra til England for virkelig å føle seg norsk.

Ali forklarer at til tross for utfordringene ved å være barn av innvandrere, viser statistikken at mange av dem faktisk oppnår høyere utdanning enn den generelle befolkningen.

– Norge gir muligheter for sosial mobilitet, der selv de med middels bakgrunn kan oppnå mye. Jeg tror det er vår største styrke, avslutter han med et håp om en mer omfattende og medfølende debatt om integrering og ungdom.