Fredag 11. oktober vil alt fokus være på Norge, når vinneren av årets Nobels fredspris kunngjøres i Oslo. Nobelkomiteen har i år mottatt hele 286 nominasjoner, bestående av 197 personer og 89 organisasjoner med ulik bakgrunn og innflytelse.

Olav Njølstadv, direktør ved Det norske nobelinstitutt, holder kortene tett til brystet når det gjelder en endelig beslutning fra komiteen. Men han antyder likevel at det er lite sannsynlig at de ikke har gjort sine valg før utdelingen.

– Det ville vært veldig overraskende om komiteen, så nært dagen for tildelingene, ikke har tatt sine avgjørelser, sier Njølstad.

Den geopolitisk ustabile situasjonen med konflikten i Ukraina og den pågående krigen i Gaza, sammen med potensialet for en større konflikt i Midtøsten, setter ytterligere fokus på betydningen av fredsprisen. I mellomtiden er USA i ferd med å forberede seg til et presidentvalg, hvor mange omfattende spørsmål rundt demokratiets framtid vil bli stilt.

Njølstads refleksjoner rundt denne situasjonen viser at han ser på fredsprisen som enda mer relevant i en tid der verden synes å være i krise.

– Fredens sak er ikke sterkt representert i tiden vi lever i. Men vi mener prisen blir desto viktigere. Verden trenger flere personer og organisasjoner som kjemper for fred og menneskerettigheter, påpeker han.

Henrik Urdal, PRIO-direktør, deler denne bekymringen og bemerker at antallet væpnede konflikter globalt nå er det høyeste siden slutten av andre verdenskrig. Han nevner også den relativt glemte, men alvorlige konflikten i Sudan.

Urdal advarer om at det er en fallitterklæring å suggerere at fredsprisen ikke burde deles ut, og at det er tvert imot kritisk å anerkjenne arbeidet som gjøres for fred.

Videre peker han på hvordan demokratiet også står på spill i lys av valgresonansene verden over. Valg og overvåking av valgprosessen er essensielt for et fungerende demokrati, og derfor anser han en fredspris til valgobservatører som et kraftig signal om nødvendigheten av frie og rettferdige valg.

– En fredspris til valgobservatører ville vise hvor avgjørende dette er for fred og stabilitet, understreker Urdal.

Njølstads periode i Nobelinstituttet nærmer seg slutten, og han vil bli etterfulgt av Kristian Berg Harpviken fra PRIO.

På den andre siden av kontinentet er det kjent at Tesla-sjef Elon Musk og tidligere president Donald Trump er blant nominasjonene for årets fredspris. Musk ble nominert av Frp-representant Marius Arion Nilsen, som verdsetter Musk sin kamp for ytringsfrihet.

Det er viktig å merke seg at Musk har fått kritikk for sin politiske tilnærming og anti-demokratiske holdninger, ifølge eksperter og kommentatorer. Trump, som også har vært omdiskutert, fikk sin nominasjon av den republikanske kongresskvinnen Claudia Tenney.

Betraktningene rundt disse nominasjonene reiser spørsmål om hva det egentlig betyr å vinne Nobels fredspris i dagens politiske klima, der både støtte og kritikk preger diskusjonen.

Hvem vil bli den neste som får den prestisjetunge utmerkelsen? Kan vi forvente en overraskelse som vil påvirke verdensfreden som vi kjenner den?

Det er også interessant å vurdere hvordan milliarder av mennesker følger med på hvem som kan få Nobels fredspris, og hvordan dette kan påvirke dem. Prisen er ikke bare en utmerkelse, men også en politisk plattform som kan hjelpe med å endre agendaer og sette fokus på viktige globale spørsmål.