På et nylig møte ble det besluttet å utbetale et ekstraordinært utbytte på hele én milliard kroner. For Lillesand, som står overfor en presset økonomisk situasjon, var utbyttet på 16 millioner kroner avgjørende for å unngå oppføring på ROBEK-listen. Dette understreker betydningen av vårt eierskap i Å Energi for kommuneøkonomien, spesielt i krevende tider.

Under eiermøtet ble vi imidlertid informert om at rammevilkårene for selskapet er svært usikre. En negativ faktor ved Å Energi er mangelen på egenkapital fra de kommunale eierne. På den positive siden viser prognoser at utbyggingen av fornybar energi vil øke i det internasjonale energimarkedet, noe som kan forbedre inntjeningen i NO2-området. Å Energis gunstige lokalisering har også resultert i bedre økonomiske resultater sammenlignet med andre kraftselskaper i Norge.

I de kommende årene er det avgjørende at fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I 2023 ble plan- og bygningsloven endret for å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land. Det mest interessante innslaget under eiermøtet var derfor informasjonen fra energimarkedsekspert Olav Johan Botnen fra Volt Power Analytics. Han kunne fortelle at vannkraft- og vindkraftprosjekter på land vil bli de mest lønnsomme energikildene fremover, uten behov for statlige støtteordninger. Denne informasjonen er viktig for kommunene som eiere i Å Energi, og for å ta velinformerte beslutninger om konsekvensvurderinger for energiprosjekter i egne kommuner.

Selv om det ikke ble diskutert en ny eierstrategi på møtet, ga eierkommunene klare signaler om at Å Energi må få muligheten til å delta i vindkraftprosjekter. Dette innebærer at den nåværende samarbeidsavtalen og eierstrategien må revideres. Roar Flåthen, tidligere LO-leder og nå styreleder i kraftselskapet Vardar, som var til stede på møtet, argumenterte for at Å Energi burde kunne tilby landbasert vindkraft. Styreleder Maria Moræus Hanssen i Å Energi bekreftet at styret var enig i dette, og at vindkraft på land er en nært forestående mulighet i Norge.

Fra et politisk ståsted er det bekymringsfullt at vårt energiselskap ikke kan tilby landbasert vindkraft i Norge, samtidig som eierkommunene opplever en økning i henvendelsene fra internasjonale aktører. For Lillesand Arbeiderparti har det vært viktig å fremheve potensialet for industriell vindkraft, sammen med andre energikilder, i vårt næringsliv i et 'grått område' langs E-18 i Agder Næringspark. Utvikling av diverse former for fornybar energi i Lillesand kan akselerere utbyggingen av nettkapasiteten fra Glitre Nett, noe annet næringsliv i kommunen etterspør. Denne synergien går stort sett tapt i bystyredebatten, selv om mange partier med sikkerhet vil påstå at kommunen er en pådriver for fornybare energiprosjekter.

Fremover er det kritisk at informasjonen om fornybar energi er korrekt i bystyredebattene, for å sikre riktige beslutninger om nye energiprosjekter, og for å gi signaler som eiere i Å Energi. Muligheten for at vårt eget eide energiselskap kan realisere landbasert vindkraft vil sannsynligvis berike bystyrenes debatter om fornybare energiprosjekter.

Det politisk sammensatte Arbeidsutvalget i Å Energi bør nøye vurdere de tydelige eieranmodningene og ta nødvendige skritt for å harmonisere ny eierstrategi og samarbeidsavtale. Beslutningene som styret tar kan vise seg å være utfordrende for eierkommunene, ettersom vindkraftprosjekter kan utvikles her. En harmonisering av dokumentene vil imidlertid gi selskapet, Statkraft og de 48 eierkommunene bedre forutsetninger for å oppnå raskere suksess.

Internasjonal klimapolitikk blir i økende grad bestemt i norske kommunestyrer og bystyrer. Dette må vi som folkevalgte ta til oss, og derfor må vi løfte diskusjonene opp til sammenhengen mellom internasjonale klimamål og utbygging av fornybar energi i vår egen kommune. Med riktig navigering kan Å Energi bli en viktig brobygger mot en grønnere fremtid.