Jens Frøne, en erfaren tømrermester, hevder at norske forbrukere blir lurt når de kjøper nye vinduer. "Svaret er alltid det samme: Du må kjøpe noe, for da vinner klimarekneskapen," sier han. Frøne påpeker at, uansett hva man kjøper, så bidrar man til mer forbruk, noe som i mange tilfeller ikke er bærekraftig.

Ifølge tal fra 2024 ble det solgt 700.000 vinduer til norske huseiere, og dette utgjør en betydelig økonomisk belastning. Myndighetene fremhever at nye lavenergivinduer gir flere fordeler, som reduserte strømregninger og reduserte klimagassutslipp. Men er dette virkelig sant?

Ole Thorstensen, som også er tømrermester, kaller det hele en "vindu-boblende bløff" og mener at forbrukerne blir manipulert. Han påpeker at det er en industri som tjener store penger på å selge nye vinduer, kombinert med et politisk system som ønsker å vise fram grønne tiltak, men som kanskje ikke er så grønne likevel.

Thorstensen er klar på at det kan være mer fornuftig å beholde gamle vinduer for å øke komforten eller boligens verdi, spesielt når man ser på rapporter som viser at boligsøkere ofte ikke verdsetter vinduene like høyt.

Kalkulerer man kostnadene i forbindelse med utskifting av vinduer, vil en enebolig med 27 m² vindusflate spare omkring 3.240 kroner per år ved å bytte ut gamle vinduer. Om kostnaden for vinduene og installasjonen er 100.000 kroner, vil det ta end til 30 år før investeringen vil være "tjent inn igjen". I tillegg tar man ikke hensyn til den reelle energikostnaden, som i 2024 var betraktelig lavere enn mange antok.

Kritikken fortsetter, med Riksantikvaren som påpeker at gamle vinduer har høyere estetisk og kulturell verdi, samtidig som energigevinstene fra nye vinduer kanskje ikke oppveier klimaeffekten ved produksjon og frakt. Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen understreker at klimagassutslippene ved produksjonen av nye vinduer i de fleste tilfeller er så høye at det ikke kan forsvares i forhold til hvor lenge vinduene faktisk holder.

Kravene til energibruk i bygg har økt betydelig siden TEK-standarden ble innført, men myndighetene har ikke oversikt over de totale kostnadene som dette har medført. En rapport fra 2018 viser at det kan ta over 50 år før de reduserte utslippene fra energibruk oppveier klimagassene som slippes ut ved produksjon av nye vinduer.

Frank Ivar Andersen, tidligere leder av Byggmesterforbundet, er enig i at utskifting av vinduer ofte ikke er bærekraftig. Han understreker at huseiere ofte velger billigere alternativer, der kun 40 prosent av de solgte vinduene er av best kvalitet, som resulterer i dårligere energieffektivitet over tid.

Hilde W. Wibe, daglig leder i Norske trevarer, etterlyser strengere krav fra myndighetene for å sikre at det kun selges energivennlige vinduer. "Det er avgjørende at folk velger vinduer som virkelig bidrar til energisparing," sier hun.

Det er tydelig at under overflaten av klimavelgerne, finner man store økonomiske og miljømessige dilemmaer. Blir vi egentlig grønnere av å bytte vinduer, eller er dette bare en finurlig strategi for å trekke ut mer penger fra lommene våre? Før du investerer i nye vinduer, bør du gjøre grundig research og vurdere om det virkelig er en bærekraftig løsning for deg og klimaet.