Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har denne uken sendt ut arrestordrer mot den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene relatert til hendelsene på Gazastripa.

Dette markerer en historisk begivenhet, ettersom det er første gang ICC retter sine tiltaler mot en leder fra en nasjon som er alliert med USA og andre vestlige land. I teorien kan Netanyahu bli arrestert i et av de 124 medlemslandene i ICC.

Tidligere arrestordrer har stort sett vært rettet mot ledere fra Russland og Afrika, og europeiske land har støttet disse ordrene. Men nå ser vi en splittelse i internasjonale reaksjoner. Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Tsjekkia har ikke gitt klare svar på hva de vil gjøre dersom Netanyahu skulle besøke deres land.

Italia har derimot sagt at de ville arrestere Netanyahu, men innenriksministeren mener ordren er en feil. Samtidig har andre italienske ministre sagt at Netanyahu ville bli ønsket velkommen. Ungarn har også erklært at de ikke vil følge arrestordren, og statsminister Viktor Orbán har til og med invitert Netanyahu til besøk.

USA, som ikke er medlem av ICC, har blankt avvist anklagene mot Netanyahu og har tidligere pålagt sanksjoner mot ICC for deres undersøkelser.

På den andre siden er Hamas-leder Mohammed Deif også tiltalt for krigs- og menneskerettighetsbrudd mot israelere, men det er usikkert om han fortsatt er i live.

Yossi Mekelberg, professor i internasjonale relasjoner, mener at arrestordren fra ICC fører til mer skade enn nytte. Han påpeker at fokuset bør være på å få en slutt på volden, frigjøre gisler, gjenoppbygge Gaza og deretter ta de ansvarlige til retten.

Mekelberg bekymrer seg for at den nåværende situasjonen vil kunne forlenge konflikten. Ifølge ham kan ordren gi Netanyahu en mulighet til å posisjonere seg som et offer for verdens samfunn, ettersom mange israelere føler at de er under angrep fra omverdenen.

Som for Netanyahu selv, har han beskrevet ICC-tiltalen som antisemittisk, noe som kan føre til ytterligere styrking av hans støttespillere i Israel. Mekelberg frykter at dette kan føre til en konsolidering av høyresiden i israelsk politikk.

Jo Stigen, professor i jus og ekspert på folkerett ved Universitetet i Oslo, understreker at ICCs timing av arrestordren sannsynligvis er strategisk. Han mener at den politiske dimensjonen av ICCs avgjørelse er like viktig som de juridiske aspektene. Stigen poengterer at dette kan være en spennende tid for folkerett, da holdningene til statene former rammeverket for internasjonal jus.

I det hele tatt står verden overfor en ny og komplisert situasjon, hvor arrestordrene kan bli et instrumental i bredere diskusjoner om rettferdighet, makt og menneskelig sikkerhet i en tid preget av konflikter.