Etter at Donald Trump nylig vant presidentvalget i USA, har bekymringer rundt Natos fremtid blitt mer presserende enn noensinne. Trump har i fortiden uttrykt krav om at europeiske Nato-medlemmer må bidra mer til egne forsvarsutgifter og til og med truet med å trekke USA helt ut av alliansen, noe som kan få alvorlige konsekvenser for europeisk sikkerhet.

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har spesialisert seg på Nato og følger utviklingen nøye. Han advarer om at Trumps tilbakekomst til Det hvite hus kan føre til at europeiske Nato-land ender opp i en intern «skjønnhetskonkurranse» for å søke oppmerksomhet fra USA.

– Et scenario er at USA under Trump vil vise mindre interesse for Europa, og dermed ha mindre engasjement i Nato. I en slik situasjon kan de europeiske medlemmene føle presset for å sørge for at amerikanerne fortsatt er til stede gjennom bilaterale avtaler, sier Friis.

Under Trumps første presidentperiode så vi tendenser til dette da Polen ønsket å tiltrekke seg oppmerksomheten hans ved å foreslå en militærbase kalt «Fort Trump». Selv om dette ikke materialiserte seg, indikerer det en vilje til å etablere sterkere bånd med USA.

– Duda, den polske presidenten, ser en strategisk fordel i å opprettholde et godt forhold til Trump, noe som kan gjenspilles i andre europeiske Nato-land, sier Friis.

Det er en bekymring at dersom flere europeiske nasjoner forsøker å skape individuelle bilaterale forhold, kan dette undergrave helheten av alliansen. – Nato fungerer best som en samlet enhet. Det ville være en stor feil å forvente at USA kan gi tilstrekkelig oppmerksomhet til hver enkelt nasjon samtidig, sier Friis.

Professor Paal Sigurd Hilde, også ved Institutt for forsvarsstudier, bemerker at en mulig løsning for europeiske Nato-land kan være å etablere en form for «mini-Nato» i Nord-Europa hvis USA skulle redusere sitt engasjement betydelig. Dette kan hjelpe med å opprettholde stabiliteten i regionen, men samtidig reiser det spørsmål om hvordan Nato kan opprettholdes som en funksjonell allianse.

Eksperter som Linde Desmaele fra Leiden University antyder at Trumps tilnærming vil favorisere bilaterale avtaler, noe som ytterligere kan marginalisere EU som helhet.

Nato ble etablert for å samle styrker mot felles trusler, og med en økt usikkerhet i Europa, som mest typisk representert ved Russlands aggressive bevegelse mot Ukraina, blir det essensielt at allierte står samlet.

Trumps tilnærming kan skape splittelse, men både Hilde og Friis er enige i at det er lite sannsynlig at Trump vil trekke USA helt ut av Nato. Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, deler denne oppfatningen, og understreker viktigheten av å forbli attraktive partnere for USA. Slik kan den transatlantiske forbindelsen styrkes ytterligere, selv i en tid med økt usikkerhet og uenighet.

Fakta om Nato:

Nato, eller Atlanterhavspakten, ble etablert den 4. april 1949. Siden den gang har alliansen utvidet seg betydelig og har nå 32 medlemsland. Det viktigste prinsippet i Nato er kollektivt forsvar, hvor et angrep på ett medlemsland, betraktes som et angrep på alle.