TEATER

«Per Hansen – en trofast mann»

Regi: Hanne Tømta

Med: Ida Løken Valkepää, Stig Henrik Hoff, Elle Maija Klefsad Bær

Riksteatret

For de som er gamle nok til å huske tidlig 2000-talls reklamer, kan et klassisk klipp dukke opp. I en velkjent ostereklame ser vi et eldre par på kjøkkenet, der mannen lekent klyper konen i rompa. Hennes svar, «Du får vente til fredda’n», har slått godt an. Det er en komisk påminnelse om at selv eldre mennesker har drifter, men det er ingen overraskelse. I stykket «Per Hansen – en trofast mann», opplever vi et lignende scenario med to voksne karakterer som innleder en seksuell relasjon, men uten den samme elegansen eller morsomheten som i reklamen. Her er det tydelig at både tekst og regi svikter.

Per Hansen (Stig Henrik Hoff) og Silje Jansen (Ida Løken Valkepää) er tilsynelatende vanlige mennesker, og deres forhold begynner tilfeldig etter at Silje besøker Pers leiebilfirma. Det utvikler seg til at Per reiser utallige kilometer hver helg for å tilbringe tid med Silje, som prøver å skape minneverdige helger. Men deres motiver er svært forskjellige; hun, nylig skilt, blir fort betatt, mens han, med en syk kone, søker et lettsindig avbrekk fra sin tilværelse. Dermed skapes en ubalanse som mange kan identifisere seg med.

Dramatikeren Siri Broch Johansen/Juho-Sire har skrevet en tekst som ikke passerer som stor dramatikk, men forsøker likevel å sjokkere publikum med eksplisitte beskrivelser av deres seksuelle møter. Siljes besettelse av Per preger fortellingen, men skildringene kan oppleves som overflødige og til og med litt klossete i sin eksplisitet. I en annen tid, for eksempel 1960-tallet, kunne vi blitt sjokkerte av å høre om kvinnens seksualitet, men i dagens samfunn føles dette mer som en ubehagelig overhøring av intime detaljer.

Når det gjelder regien av Hanne Tømta, har hun fått mye ros for tidligere produksjoner, men denne gangen klarer hun ikke å løfte teksten. Silje fremstår som en stresset stand-up komiker, mangler dybde, og viser lite sårbarhet. På den annen side, Stig Henrik Hoffs Per er mer følsom og varm, men likevel virker det som om det er han som er forelsket, og ikke Silje, noe som gjør relasjonen mindre troverdig.

Stykket er satt i en setting som reflekterer den nordligste delen av Norge, med samisk kultur og symbolikk gjennom kostymer og musikk. Elle Maija Klefsad Bær bringer en kulturell dimensjon til forestillingen med sin musikk, som inneholder både elgitar og joik. Vi ønsker at vi visste mer om samisk kultur for bedre å forstå musikkens tematiske innhold, særlig når Silje snakker samisk, da det virkelig ser ut som hun blomstrer.

Til tross for tittelen som gir inntrykk av at stykket handler om Per Hansen, er det silje som er den dominerende kraften. Hennes intense følelser og besettelse stjeler showet, mens Per forblir en subtil karakter. Uansett styrken i karakterene, klarer ikke denne forestillingen å blåse oss av banen. Den mangler det nødvendige gnistet for å bli en virkelig minneverdig opplevelse.