USAs øverste militære leder i Europa, general Chris Cavoli, har laget en liste over avanserte våpensystemer som kan styrke Ukrainas forsvar mot Russland. Denne listen, som ble presentert for Kongressen i et hemmeligstemplet vedlegg i september, foreslår blant annet luft-til-bakke-missiler og det svært effektive kommunikasjonsnettverket Link 16, ifølge kilder med innsikt i rapporten, skriver CNN.

Ukraina har i lang tid bedt om disse systemene, spesielt Joint Air-to-Surface Standoff Missile (JASSM) og Link 16, for å forbedre sitt luft- og missilforsvar. De ønskes også for å utføre presisjonsangrep mot strategiske russiske målene. Til tross for disse forespørslene, har Biden-administrasjonen så langt ikke gitt grønt lys.

Link 16 er et kommunikasjonsystem som benyttes av USA og NATO, og som tilrettelegger for sømløs kommunikasjon mellom ulike kampsystemer. Dette systemet er særlig verdifullt for kommandosystemer innen luft- og missilforsvar.

Et av de foreslåtte systemene, AGM-158 JASSM, er et luftavfyrt kryssermissil utviklet av Lockheed Martin for de amerikanske væpnede styrkene. Dette missilet er stealth-baserte og har en imponerende rekkevidde, med et 450-kilos panserbrytende stridshode, designet for å kunne treffe høyt prioriterte mål uten å bli oppdaget av fiendens radarer.

En av de største bekymringene rundt overføringen av slike avanserte våpen er muligheten for at de kan havne i russiske hender. Det er også en bekymring at luft-til-bakke-missilene krever et visst luftherredømme, noe Ukraina fortsatt mangler. Likevel fortsetter ukrainske myndigheter å presse på for mer avansert militær støtte.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte president Joe Biden i Det hvite hus i slutten av september, presenterte han en liste over russiske mål som Ukraina ønsker å ramme med langdistanse-missilene ATACMS, som USA allerede har levert. Selv om Biden ikke avviste forespørselen direkte, var han usikker på om den vil bli imøtekommet. Det er verdt å merke seg at mange av de mest verdifulle russiske militære mål allerede kan ha blitt flyttet utenfor rekkevidden til ATACMS.

Samtidig jobber USA og dets allierte med å sikre at Ukraina får nødvendig militær støtte fram til minst 2025. NATO har iverksatt tiltak for å lette militær opplæring og bistand, mens Pentagon forbereder rekruttering av private selskaper for å sikre vedlikehold av militært utstyr i Ukraina.

Målene for denne strategien er at 2025 skal markere et vendepunkt i krigen, da Russlands evne til å opprettholde sin militære innsats kan begynne å avta. Russland har allerede tapt hundretusener av soldater, og det spekuleres i om de vil måtte gjennomføre en ny mobilisering. Sanksjonene mot Russland kan også begynne å få alvorlige økonomiske konsekvenser i løpet av neste år.

Til tross for noen ukrainske suksesser med langdistanse-droner, er det bekymringer om at USAs strategi for å oppnå seier i Ukraina fortsatt er uklar. I den hemmeligstemplede rapporten til Kongressen er seier kun definert som gjenoppretting av ukrainsk suverenitet, uten spesifikke mål for suksess på slagmarken.

Situasjonen på bakken er uforutsigbar, med russiske styrker som gjør fremskritt i Øst-Ukraina, samtidig som Ukraina opprettholder kontrollen over store områder de tidligere vant tilbake fra Russland. Tiden vil vise hvilke konsekvenser disse våpenforslagene vil få for konflikten.