En Kritisk Anmeldelse av Nissesvingen
2024-11-29
Forfatter: Elias
Nissesvingen
En norsk humorserie bestående av 24 episoder, kjent for sitt komiske preg og julestemning, har endelig fått premiere. Med stjernespekket casting, inkludert Morten Ramm, John Brungot, Calle Hellevang-Larsen, Selda Ekiz, Snorre Monsson, Anette Hoff, og Else Kåss Furuseth, høyerer forventningene til denne serien.
Serieskaperne, Espen P. A. Lervaag og Steffan Ludvigsen, har tidligere levert gode serier, men har denne gangen foretatt et dristigere valg. Manuset skrevet av Ludvigsen sammen med regissør Frans Graham Guttormsen gir serien et friskt, men kanskje noe forvirrende, preg. Serien fikk sin premiere på Max og TVNorge den 1. desember kl. 20:00.
Historien dreier seg om julenissen som er i ferd med å dø ut. For å redde julen, sender de tre nissene Rolf (Morten Ramm), Trond (John Brungot) og Jerry (Calle Hellevang-Larsen) på et oppdrag for å hente en magisk medaljong. Denne medaljongen er bestilt på internett og skal hentes på en lokal bensinstasjon, hvor den vil leveres «en gang mellom 1. og 24. desember» – perfekt timing for en julekomedie!
Den truede bensinstasjonen er drevet av Hans (John Brungot) og Ella (Calle Hellevang-Larsen), som havner i en bisarr situasjon når de skal hjelpe nissene. De blir utsatt for en kjendiskalender, noe som gir serien et snev av kreativitet, men det er klart at Judas, nissens nestkommanderende (spilt av Selda Ekiz), har sine egne skjulte motiver.
Ja, diverse kjente fjes dukker opp, inkludert Jon Almaas som bingovert. Dette elementet gir en metafiktiv vri til julekalenderen, men det føles som en gjentakelse av tidligere konsepter.
Inspirasjonen fra den klassiske TV 2-serien «The Julekalender» får spennen til å klinge, men Nissesvingen prøver å blande sjangere som komedie og musikal på en måte som ikke alltid fungerer. Med unntak av noen karakteristiske scener og morsomme anekdoter, klarer ikke serien å fastholde interessen.
Dessverre er det mange svakheter som trekker ned opplevelsen. Det langdryge manuset resulterer i en rotete fortelling, og forsøkene på å skape kjenningsuttrykk føles mer masete enn morsomme. Til tross for at episodene knapt varer ti minutter, føles de uutholdelige og slitsomme.
Spirit of the Season? Nixes! Serien leverer lite av den magiske julefølelsen mange forventer. Til og med referansene til tidligere julefilmer, som NRKs oversettelse av «Die Hard» til «Din nissetufs», virker shabby og uinspirerende nå.
I et landskap av julekalendere i flere sjangere som gang på gang har undervist og underholdt, må «Nissesvingen» selv finne sin vei, hvis den overhodet har en. Publikum må gjerne ta seg tid til å vurdere om dette er en del av juletradisjonene de vil inkludere i sine feiringer.