I energipolitikken har vi sett en urovekkende tendens der det trendy ofte overtar for det fornuftige. En av de mest presserende utfordringene vi står overfor er mangelen på balanse mellom kraftnettet og fjernvarmesystemene. For at den grønne omstillingen skal kunne bli en realitet, er det avgjørende at disse to energimarkedene samarbeider mer effektivt. Utnyttelsen av eksisterende infrastruktur er essensiell; for eksempel kan fjernvarmen i løpet av få år avlaste kraftnettet med hele 15 TWh, noe som tilsvarer produksjonen fra landvindkraft.

Funksjonene til fjernvarme er mange, spesielt i kalde vintermåneder når etterspørselen etter elektrisitet er på sitt høyeste. I Norge, et land med et klima som ofte er både kaldt og mørkt, burde det være en prioritet å utnytte fjernvarme mer. I Sverige og Danmark er fjernvarme en integrert del av energiløsningene, med 80-90% av boligmassen i storbyene som oppvarmes på denne måten. I kontrast til dette, står vi i Norge foran en potensiell krise der bygningene ikke er tilpasset for dette miljøvennlige alternativet.

En politisk vilje til å investere i og omfavne denne energisektoren ville sannsynligvis ført til en mer vellykket grønn omstilling før 2030. Det er behov for mer konfliktfri og lokal energi som ikke går på bekostning av natur og dyreliv. Vi trenger energiløsninger som kan settes i verk raskt og uten økonomiske byrder for staten, som for eksempel å utnytte overskuddsvarme fra industrien.

Vannbåren varme har potensialet til å bli den raskeste og mest kostnadseffektive oppvarmingsmetoden tilgjengelig, da fjernvarmenettet allerede er godt etablert. Vi står overfor et stort etterslep sammenlignet med nabolandene, og det er skuffende at det ikke har vært større vilje til å fremme fjernvarmeløsninger de siste årene.

Gammeldagse skatter og avgifter kveler utviklingen av fornybare energikilder, og bevilgningene i statsbudsjettet for 2025 vitner om det. Folk flest ønsker å se resultater for pengene de betaler i skatter, og energisektoren burde være en prioritert arena.

Det er viktig at det er flere 'voksne' i rommet – ikke bare i Energidepartementet, men også i Finansdepartementet og Klimadepartementet. Vi trenger en kvikk og gjennomtenkt strategi fra Stortinget for å sikre at de mest bærekraftige løsningene blir prioritert i stedet for de som er mest trendy, men mindre effektive. Det er heldigvis ikke for sent å snu utviklingen; mulighetene for å gjøre en positiv forskjell er fortsatt på bordet.

Folk må bli mer bevisste på både fordelene og nødvendigheten av fjernvarme og overskuddsvarme. Som samfunn har vi en felles plikt til å ta vare på vår fremtid, og energipolitikken må reflektere denne forpliktelsen. La oss ikke la det 'kule' overvinne det 'smarte’ – for vår planets skyld.