I en tid hvor landbruk og matsikkerhet står sentralt på dagsorden, har Christophe Hansen fra Luxembourg blitt utnevnt som EUs nye kommissær for landbruk og mat. Med bare 1880 gårder i landet, representerer Hansen en ny retning for EUs landbruk, og hans bakgrunn fra en liten nasjon kan vise seg å være en styrke.

Hansen, som har vokst opp på en av de få gårdene i Luxembourg, bringer med seg unike perspektiver og erfaringer til sin nye rolle. Når han nå pendler mellom hjemlandet og Brussel, blir det spennende å se hvordan hans personlige bakgrunn preger hans tilnærming til EUs landbrukspolitikk.

Som medlem av det kristendemokratiske partiet Kristelig sosialt folkeparti (CSV), er Hansen en alliert av EUs mektigste leder, Ursula von der Leyen. Ifølge Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Norges Bondelag, er det strategisk smart å velge en kommissær fra et mindre landbrukland. Dette kan bidra til en mer nøytral tilnærming i landbruksdebatten i EU. "Det er tradisjon i EU å velge kommissærer fra mindre land for å skape balanse i diskusjonene," sier Gjengedal.

Hansen har allerede satt i gang en aktiv dialog med landbrukskomiteen i Europaparlamentet, og i løpet av sine første 100 dager vil han måtte utarbeide en ny visjon for EUs landbruk og matstrategi. Han snakker seks språk, noe som gir ham en klar fordel i kommunikasjonen med de ulike medlemslandene.

Det har vært en del motstand mot hans forgjenger, Janusz Wojciechowski, fra Polen, som mange oppfattet som ineffektiv. Hansen arver en utfordrende situasjon der tilliten til EU-kommisjonen blant bønder har vært i synkende kurs. I løpet av sin tid vil han også måtte navigere krevende spørsmål som EUs handelsavtaler, klimaendringer og hvordan disse påvirker landbruket.

Den tidligere landbrukskommissærens epoke, kjent som Timmermans-epoken, forlot mange bønder frustrerte over EUs klimapolitikk. Hansens oppgave blir å returnere den nødvendige tilliten til landbruket, og for denne utfordringen er hans fokus på samarbeid med landbrukssektoren og verdikjeden avgjørende.

Noen viktige saker han må håndtere inkluderer en ny strategi for EUs landbrukspolitikk, klimapolitikkens innvirkning på landbruket, og de pågående handelsforhandlingene med Mercosur-landene, som skaper bekymring for EUs bønder. Det er også økende bekymringer om en potensiell handelskrig med Kina, spesielt knyttet til EU-meierisektoren.

I tillegg til hans fokus på landbruket, er det et større bilde her – med politiske diskusjoner rundt klima og matsikkerhet som er mer relevante enn noen gang, spesielt med den kommende EU-valget i 2024. Hansen er ventet å spille en nøkkelrolle i å finne en balanse mellom disse spørsmålene, til glede for både bønder og forbrukere.

Hansen besitter derfor ikke bare en viktig stilling; han vil også være en avgjørende medspiller i å forme fremtidens landbrukspolitikk i EU. Vil hans bakgrunn og erfaringer fra et lite land bli en får en utløser for positive endringer i EUs landbruk? Det vil tiden vise, men med hans klare kommunikasjon og målrettet tilnærming, er det grunn til å være optimistisk.