Den israelske hæren (IDF) har ikke offisielt kategorisert sin nåværende tilstedeværelse i Sør-Libanon som en invasjon. Talsperson Daniel Hagari omtaler operasjonen som et 'utvidet raid'. Likevel er israelske soldater aktive på bakken, og de befinner seg i direkte kamper mot Hizbollah.

Det er uklart hva nøyaktig som skjer på bakken, og både Israel og Hizbollah har vært vag i sine uttalelser. Evakueringsbeskjedene fra Israel indikerer imidlertid at de anser situasjonen som for farlig for libanesiske sivile.

Israelske myndigheter har advart om at deres operasjoner i Libanon vil pågå gjennom natten, selv om de har uttalt at det ikke er planer om å bevege seg mot Beirut eller sørlige byer. Tirsdag ettermiddag ble det rapportert om nye israelske luftangrep mot Beirut, med fokus på forstaden Dahieh, som er under Hizbollahs kontroll.

Samtidig sendte den amerikanske ambassaden i Israel ut en krasjvarsel til sine ansatte, som ble anbefalt å evakuere eller gjøre seg klare for å søke tilflukt i bomberom. Dette var den første slike meldingen siden Iran gjennomførte luftangrep mot Israel i april.

Den norske utenriksministeren, Espen Barth Eide, uttalte at situasjonen i Libanon er ekstremt alvorlig og representerer en eskalering som har vært fryktet lenge. Han pekte på den dramatiske utviklingen fra konflikten i Gaza og på Vestbredden til en mer internasjonal krise, der løpet av over tusen sivile liv har gått tapt, og omtrent en million mennesker er på flukt.

Det er blitt rapportert om hektisk diplomati mellom flere land for å forsøke å stanse den israelske bakkeinvasjonen, og det har blitt oppfordret til våpenhvileforhandlinger. Eide merket seg imidlertid at det ser ut til at våpnene nå vil tale i stedet.

Det er ennå ikke svart fra Iran på de nylige angrepene, til tross for at den iranske regjeringen har uttrykt interesse for å gi respons etter drapet på Hizbollah-lederen.

Hizbollah hadde i løpet av det siste året gjennomført luftangrep mot mål i nordre Israel, og det har vært gjensidige angrep mot hverandres mål i regionen. Med den nye eskaleringen lurer mange på hvor lang tid israelske styrker vil være til stede i Libanon.

USA, som er Israels viktigste allierte, frykter at Israel kan stå overfor uventede konsekvenser, ettersom de amerikanske myndighetene vurderer at styrkeforholdet kan endre seg innen dager snarere enn uker.

I reaksjon på den forverrede situasjonen, har den amerikanske presidenten beordret forsterkninger, med et par tusen soldater på vei til Midtøsten, i tillegg til de 40.000 amerikanske militærpersonellet som allerede er stasjonert i regionen, inkludert i Syria, som ligger ved grensen til Libanon.

Den intensiverte konflikten i regionen peker mot en potensiell regional krise, som kan ha langt større konsekvenser. Hold deg oppdatert på utviklingen senere denne uken for å se hvordan konflikten i Libanon vil påvirke forholdene i Midtøsten.