For å forstå konflikten i Midtøsten er det viktig å anerkjenne det israelske perspektivet, selv om man er uenig i politikken til Benjamin Netanyahu. De norske kommentarene til Israels militære aksjoner mot Hamas og Hizbollah har ofte vært ensidige og forenklede, noe som kan skape en skjev forståelse av situasjonen.

Reaksjonene på drapet av Hassan Nasrallah og andre ledere i Hizbollah vitner om dette. Det israelske perspektivet er i stor grad fraværende eller blir redusert til negative tolkninger av Netanyahu selv, hvor hans handlinger fremstilles som kynisk egeninteresse uten planer for fred.

I en kommentar av Harald Stanghelle fra Aftenposten 30. september, står det at "Netanyahu leder en regjering som bare behersker krigens brutale språk. En strategi for fred eksisterer ikke." Han antyder at Netanyahu også motsetter seg våpenhvile for å styrke Donald Trump i det kommende valget.

Israelerne har rett og slett mistet troen på fredelig forsoning med palestinerne, et faktum som har ført til at høyresiden har dominert israelsk politikk siden 2001. Mange israelere mener at tidligere forhandlinger med PLO, spesielt under Ehud Barak, har vært fruktløse, og at tilbakeslagene etter de tidlige intifadaene har bidratt til denne mistilliten.

Hamas' angrep den 7. oktober representerte en av de mest alvorlige voldshandlingene mot jøder siden Holocaust, og både Hamas og Hizbollah er oppfattet som eksistensielle trusler mot Israel, støttet av Iran. Israelere tror ikke bare det er realistisk å sette tilbake disse terrororganisasjonene militært, men også at dette kan svekke Irans makt i regionen, spesielt med tanke på deres atomvåpenprogram.

Det er også en holdning blant israelerne at eliminering av nøkkelfigurer som Nasrallah kan være avgjørende for å oppnå en mer stabil og fredelig region. Israel håper at dette vil være første skritt i en ekte "strategi for fred".

Selv når man er uenig i Netanyahu og hans politikk, er det viktig å kunne mønstre empati for den israelske situasjonen. Forståelse av deres frykt og motivasjoner kan være nøkkelen til en bedre dialog i fremtiden.