Statnett vurderer nå om de eksisterende utenlandskablene til Danmark skal erstattes med nye, ettersom de nåværende kablene er utslitte. Beslutningen ligger imidlertid hos norske myndigheter, som må bestemme om nye kabler skal bygges, og eventuelt hvilken kapasitet de skal ha. Til tross for enkelte påstander om at ACER og EU styrer dette, er det viktig å merke seg at det er norsk politikk som vil til syvende og sist avgjøre disse spørsmålene.

For det er helt essensielt at enhver oppgradering av disse kablene er til Norges fordel. Befolkningen og næringslivet i Agder-regionen må også ta stilling til om dette er i deres interesse å fremme kraftutvekslingen med Danmark og Europa i fremtiden.

Norge er en integrert del av det nordiske kraftmarkedet og er tett sammenkoblet med det europeiske markedet gjennom utenlandskablene som befinner seg i det norske prisområdet NO2. Imidlertid er det begrenset nettverkskapasitet mellom de ulike prisområdene i Norge, noe som fører til at hele nasjonen påvirkes av prisene i det europeiske kraftmarkedet, med NO2 som det hardeste rammedes. I år har prismidlene i NO2, i snitt, vært 24 prosent høyere enn i NO1, med 54 øre/kWh sammenlignet med 44 øre/kWh.

Ingen kunne forutse de drastiske prisforskjellene mellom de sørlige områdene da de først oppsto for tre år siden. Historisk har prisene i Sør-Norge vært relativt homogent, hvilket gir et betydelig problem for våre bedrifter, som nå opplever konkurransevridninger og usikkerhet om hvor det mest hensiktsmessige stedet å lokalisere produksjonen er.

Kraftutvekslingen med utenlandske markeder bidrar til økning av det norske prisnivået. Samtidig fører videre utvikling av kraftmarkedet med seg store dilemmaer. Øker forbruket i Norge kraftig grunnet ambisjoner om næringsutvikling og klimaomstilling, kan vi ende opp i en situasjon med kraftmangel. I slike tider kan kraftutvekslingen faktisk føre til lavere priser. En av de sentrale grunnene til å ha kraftutveksling er også forsyningssikkerhet, samt muligheten for å spre risiko, spesielt ved lav produksjon i Norge.

Kraftutveksling genererer inntekter foran alt for kraftprodusentene, og sekundært for staten og kommuneøkonomien. Den forrige analysen av kraftutveksling mot utlandet ble gjennomført av Statnett i 2013, og de nåværende omstendighetene i kraftmarkedet er svært forskjellige. Det er avgjørende at både hensynet til forsyningssikkerhet og de regionale prisvirkningene av kraftutveksling inkluderes i analysen av kablenes fornyelse.

Norske kraftprodusenter ser tydelig at utvekslingskablene er økonomisk gunstige, ettersom krafteksport har bidratt til både inntekter for produsentene og det offentlige, samtidig som prisene for forbrukerne har vært rimelige. For å opprettholde denne balansen må vi ha politisk vilje for ny kraftproduksjon og hurtigere utvikling av nettinfrastruktur for å redusere interne prisdifferanser. Dette er en viktig del av NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) sitt langsiktige arbeid for næringspolitikk.

På kort sikt bør også tiltak som demper prisvirkningene for bedrifter vurderes, inkludert økt fokus på energieffektivisering og tiltak for å redusere nettleien for de mest utsatte bedriftene.

Fremtidige prisvariasjoner i kraftmarkedet kan bli enda mer ekstremt med økningen av uregulerbar kraft i systemet. Gjennomsnittsprisen kan vise seg å bli relativt lav, men svingningene vil gi lite forutsigbarhet. Dette kan føre til at fastprisavtaler blir mer attraktive både for husholdninger og bedrifter, særlig i NO2, der prisvolatiliteten kan skape et reelt behov for å sikre strømkostnader over tid. Produsenter og strømselskaper bør reagere på dette behovet.

Det må være et mål at tilgangen til fornybar, utslippsfri energi til konkurransedyktige priser forblir Norges styrke. Spørsmålet om de nåværende kablene til Danmark skal fornyes eller ikke, krever grundig vurdering, som Statnett pågår med. Dettehandler ikke bare om å si ja eller nei til nye kabler, men også om å bestemme hvor stor kapasitet de nye kablene bør ha, og hva som best ivaretar norske interesser.