Kjetting-Jan, kjent for sine kontroversielle utsagn, har nå igjen satt fyr på debatten. Ifølge ham må ansatte i kommunen ta ansvar for syke barn, slik at de som jobber i privat sektor kan fortsette å jobbe uten avbrudd. Dette viser en skremmende mangel på omsorg for arbeidstakerne i offentlig sektor, og understreker hans prioriteringer.

Det er tydelig at Kjetting-Jan har irritert seg over at mange foreldre, med kommunale partnere, tar sykedager for sine syke barn. Han ser ut til å mene at dette er en unødvendig økonomisk byrde for ham, siden partneren kunne ha håndtert situasjonen uten kostnad.

Men når vi snakker om dette, kan man ikke unngå å reflektere over hva slags arbeidsgiver Kjetting-Jan egentlig ville vært. Det er mange som er enige om at ingen ønsker Kjetting-Jan som sjef.

Det er interessant å se hvordan Kjetting-Jans ideer møter kritikk. Ved å foreslå at kommunen skal ta regningen for syke barn og foreldrepermisjon, med skattepenger fra oss alle, vil denne politikken føre til høyere kostnader for kommunen. Og som vi vet, er Jan ikke akkurat kjent for å påta seg ekstra skatter. Ironisk nok vil han altså ha kommunen, det vil si oss, til å ta regningen for noe han selv mener er et privat ansvar: familielivet.

Dessuten har Jan en utmerket evne til å overse hvor viktig det er med tidsavbrudd for både mødre og fedre i forbindelse med barselpermisjon. Forskning viser at fedre som er til stede i barnas tidlige liv, bidrar til positve utviklingsutfall for barna. Å forvente at offentlige ansatte skal ''ta hele jobben'' når det gjelder oppdragelse og bekymringer rundt syke barn, er en åpenbart skadelig og uholdbar idé.

Kjetting-Jans synspunkt er både snevert og skadelig, hvor han synes å tro at ansatte i kommunen bare sitter på kontoret uten å jobbe. Dette stemmer ikke med virkeligheten, der kommuneansatte i stor grad bidrar til samfunnet gjennom arbeid med barn i barnehager, eldre i sykehjem og pasienter på sykehus.

Som samfunnsdebattant har jeg ofte opplevd debatter om likestilling og foreldreskap, og Kjetting-Jans uttalelser viser en alarmerende mangel på forståelse for disse viktige temaene. Hvorfor skal ansvaret for syke barn eller barselperm utelukkende falle på den ene parten i et parforhold? Det er på høy tid at slike holdninger blir utfordret, og at vi søker en mer ansvarlig og inkluderende tilnærming for familier over hele landet.

Til slutt, igjen er Kjetting-Jan et bevis på at vi må være mer bevisste på hvordan politikere som han, kan påvirke både barn og foreldres liv negativt. Vi som samfunn må stå sammen om å forsvare våre generasjoner mot slike nedslående og kortsiktige perspektiver! Vi har én oppgave: Å heve stemmen for alle foreldre og barn som ikke kan stå opp for seg selv!