Utenriksdepartementet (UD) forvalter norsk bistand, men nå strømmer kritikken inn etter Riksrevisjonens ferske rapport.

Rapporten, publisert denne uken, avdekker omfattende svakheter i håndteringen av bistandspengene på alle nivåer – fra overordnet styring til detaljert kontroll. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fastslår: "Det er behov for at Utenriksdepartementet og Norad iverksetter betydelige tiltak for å rette opp i disse svakhetene."

Norge har i 2023 brukt hele 58,6 milliarder kroner på bistand, det høyeste nivået noensinne. Dette utgjør 1,09 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI), og plasserer Norge på topp blant verdens bistandsgivere. Økningen fra 2022 var på hele 9 milliarder kroner, eller 18 prosent.

Riksrevisjonens funn peker på høy risiko for korrupsjon i mange av landene der Norad opererer. Spørsmålet som henger i luften er: Hvorfor bør vi ha tillit til Norad når risikoen for korrupsjon er så høy? Norad-direktør Bård Vegar Solhjell forsikrer at de opererer gjennom sikre aktører som FN, Verdensbanken og anerkjente sivilsamfunnsorganisasjoner for å minimere denne risikoen.

Solhjell trekker frem Ukraina som et eksempel på at Norad fortsatt velger å yte bistand, til tross for kjente korrupsjonsproblemer. "Politikerne er klare over den høye risikoen, men humanitær hjelp kan ikke vente. Det kan være snakk om liv eller død," sier han.

I respons til Riksrevisjonens kritikk understreker statssekretær Bjørg Sandkjær i UD at de har nulltoleranse for økonomiske misligheter, men erkjenner at det fremdeles kan skje feil. Forvaltningen av norsk bistand er strengt regulert, og Norad er beskrevet som den beste plattformen for håndtering av disse midlene.

Norad er nå i ferd med å styrke sine mekanismer for å forebygge korrupsjon, noe som inkluderer intern opplæring, ansettelse av spesialrådgivere, og veiledning av samarbeidsorganisasjoner om risikohåndtering. De har også innført et varslingsteam for å følge opp alle varsler om mistenkelig aktivitet. Solhjell påpeker at de jobber med kontinuerlig forbedring for å kunne håndtere risiko på en bedre måte.

Selv om Riksrevisjonen kritiserer både Norad og UD for manglende oppfølging, lover Solhjell at de vil jobbe systematisk for å forbedre prosessene. Det er langsiktige tiltak og omdisponeringer innenfor gjeldende budsjettrammer som skal sikre at de kan håndtere denne utfordringen uten å redusere bistanden.

Ett av de mest betegnende grepene er at Norad ønsker å skape en kultur hvor korrupsjon alltid vurderes og håndteres. Dette gjøres gjennom nøye oppfølging av prosjekter fra start til slutt, samordning med lokale aktører, og strenge reaksjoner ved eventuelle avvik.

With these practices in place, Norad aims to turn the tide, ensuring that Norwegian aid remains a beacon of hope amid rising concerns over corruption in the aid sector. Vil regjeringen ta de nødvendige grepene for å sikre at bistandspengene brukes riktig? Dette er et spørsmål politikerne må besvare i tiden som kommer.