Det gamle munnhellet «den som i sin ungdom ikke er radikal, mangler hjerte. Men den som i sin alderdom ikke er konservativ, mangler forstand» er ofte tilskrevet Winston Churchill og Georges Clemenceau. Men dagens virkelighet er en annen. Nå ser vi at flere eldre velgere beveger seg mot sentrum-venstre, mens unge mennesker viser en sterk tilbøyelighet til å støtte sentrum-høyre og radikale høyrepartier.

Et ferskt eksempel er Østerrike, der Frihetspartiet (FPÖ) ble det største partiet ved det nylige parlamentsvalget, med hele 27 prosent av unge velgere under 34 år som støttet dem. FPÖ har dype røtter som går tilbake til nazismen, i likhet med båndene deres til dagens Russland. Deres leder, Herbert Kickl, blir omtalt som «Volkskanzler», en tittel som gir gjenklang av fortiden.

Trenden er ikke begrenset til Østerrike, men kan også sees i Tyskland hvor mange unge velgere støtter det fremmedfiendtlige partiet AfD. Dette reflekterer en voksende ungkonservativ bølge som tyder på en generelt høyrevridd utvikling i Europa.

I Norge har også partier som Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre opplevd vekst blant unge velgere. Ifølge nylige meningsmålinger sliter Arbeiderpartiet, spesielt med den mannlige ungdommen.

Denne endringen kan forklares med konsekvensene av pandemien, økonomisk ustabilitet og geopolitiske konflikter. Unge mennesker er blitt mer fokusert på trygghet, med fremtidsangst som en realitet. Hele 65 prosent av europeiske velgere rapporterte i 2022 å føle en kombinasjon av angst og nostalgi.

Statistikker antyder at ungdommen er mer «post-ideologisk» ifølge forskere, som gjør at advarsler fra de liberale om trusselen fra ytterliggående partier faller på stengrunn. Nå er saken om boligpolitikk og innvandring det som virkelig påvirker deres stemmer.

Arbeiderpartiet har også innsett dette, og lanserte nylig sitt nye partiprogram kalt «Trygghet for morgendagen - tro på fremtiden». Med fem løfter, hvor økonomisk trygghet står i fokus, tyder dette på at partiet prøver å oppfylle de nye kravene fra velgerne. Men spørsmålet som gjenstår, er om de kommer for sent til å overbevise velgerne om at de kan tilby den tryggheten de søker.

Den politiske informasjonen om velgermassen er kritisk. Det må innrømmes at det kan være likhetstrekk mellom situasjonen i Norge og Europeiske land som er rammet av høyre populisme. Eldre velgere kan ha valgt side, mens yngre ikke har det samme politiske landskapet å navigere i som før.

Denne bølgen av høyresidevennlighet blant unge kan ha overrasket mange, spesielt ettersom ungdom som tidligere var engasjert i klimakampene nå synes å prioritere andre saker. Facebook-debattene om stemmerettigheter og politisk medvirkning har stilnet.

Østerrike skaper nå en koalisjonsregjering uten Frihetspartiet, men den voksende konservative bølgen i Europa kan muliggjøre langsiktige partnerskap mellom konservative partier over hele kontinentet. Gitt tidsånden er venstresiden under press, som må tilpasse seg en situasjon der ungdommen kan trekkes mot høyresiden. Hva som vil skje videre i Norge og resten av Europa er spennende, men usikkert.