Denne artikkelen ble først publisert i Nettavisen 8. desember.

Marthe Katrine Myhre (39) fra Gjøvik, en bemerkelsesverdig idrettsutøver og et varmt menneske, er død. Hennes fravær etterlater et stort tomrom hos alle som kjente henne, spesielt hos meg. Tidligere ringte hun meg jevnlig og sendte meldinger, nå er det stille. Jeg sitter igjen med en følelse av sorg som har preget dagen.

For mange var Marthe ikke bare en utholdende maratonløper, hun var en modig forkjemper for åpenhet rundt spiseforstyrrelser. Hun delte sin reise på TV 2 for flere år siden, og hennes åpenhet var både inspirerende og motiverende for mange. Spiseforstyrrelser er et skamfullt og tabu belagt tema for mange, men ikke for Marthe. Hun snakket om sine utfordringer uten filter, og det gjorde sterkt inntrykk, selv på meg som erfaren journalist.

Marthes drøm var å bli verdens beste langrennsløper, men hun kjempet i flere år med spiseforstyrrelser som gjorde denne drømmen nesten umulig. Hennes historie er et vitnesbyrd på hvor farlig det er å la presset fra idrettsverdenen og egne forventninger ta overhånd.

Jeg har fått tillatelse fra familien til å dele en av de mange meldingene jeg fikk fra henne, som illustrerer hvordan disse sykdommene kan være knusende og ikke bare handle om idrettsprestasjoner.

Til tross for hennes personlige kamp, oppnådde Marthe imponerende resultater innen maraton. Hun vant flere NM-titler på både halv- og helmaraton og var ansett som en av Norges beste maratonløpere i flere år.

Helgen før hun døde, delte hennes bror, Anders Myhre, en gripende melding på Facebook: "Alle har vi en kropp, vi er alle forskjellige. For deg ble din kropp veldig vanskelig i 15-årsalderen. I løpet av få uker ble du totalt fanget i en forferdelig sykdom. Tre innleggelser på sykehus og over ett år med totalt sengeleie var starten på mange, mange utfordrende år. Spiseforstyrrelser er en forferdelig sykdom."

Marthe ble bare 39 år, men hennes arv vil leve videre. Hennes historie må ikke glemmes, og vi må fortsette å snakke om spiseforstyrrelser for å bryte ned stigmaet. Vi kan ikke la hennes kamp være forgjeves. Marthe, du vil aldri bli glemt.