En fersk studie publisert i PLOS Global Public Health Journal konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom politisk styresett og tilgjengeligheten av leger i ulike land. Diktaturer og nasjoner med høy korruptionsrate har betydelig færre leger enn deres demokratiske motparter, ifølge rapporteringen fra Euronews.

Studien involverte 134 land og viser at de mest demokratiske landene, som også har lavere nivåer av korrupsjon, generelt har flere leger pr. innbygger. Dette mønsteret oppdaget forskerne selv etter å ha justert for hvor mye penger hvert land investerer i helsevesenet i forhold til deres økonomiske kapasitet.

Det er også interessant å bemerke at Cuba topper listen med hele 94,29 leger per 10.000 innbyggere, noe som kan tyde på at folks tilgang til helsetjenester ikke nødvendigvis er avhengig av landets politiske status, men også av historiske og kulturelle faktorer. Deretter følger Monaco, Sverige, Belgia, Hellas, San Marino, Portugal, Georgia, Østerrike, og på tiende plass finner vi Norge med 51,68 leger per 10.000 innbyggere.

I kontrast til dette er Somalia, Niger, Sør-Sudan, Tanzania, Malawi, og Liberia blant landene med færrest leger. Disse tallene gir et skremmende bilde av helsevesenet i enkelte regioner.

Overraskende nok har Nord-Korea 36,71 leger per 10.000 innbyggere, noe som plasserer landet over nasjoner som USA, New Zealand, Estland, Frankrike, og Storbritannia, til tross for dets autoritære styre. Denne statistikken kan forvirre mange observatører, men den reiser spørsmål om hva slags medisinske tjenester som er tilgjengelige for den gjennomsnittlige borgeren der.

Hovedforfatteren av studien, Dr. Amrit Kirpalani fra Western Universitys medisinske skole i Canada, uttalte til Euronews at Finland, Sverige og Østerrike er eksempler på land som presterer godt både i demokratiske indekser og helsetjenester.

Det er også viktig å merke seg at Bulgaria og Romania, som er demokratiske, sliter med høy korrupsjon, noe som er en kilde til bekymring når det gjelder helsetjenester. Kirpalani påpeker at: – Et land kan være svært demokratisk, men likevel ha korrupt ledelse, noe som kan ha negative konsekvenser for befolkningens helse.

Denne studien kaster nytt lys over en kritisk problemstilling der demokrati og helsevesen ikke bare er tett knyttet, men hvor korrupt praksis kan undergrave muligheter for helsetjenester selv i tilsynelatende demokratiske stater. Hva betyr dette for fremtidige forbedringer i global helse?