I år har 92 år gamle Saiki Mikio brutt stillheten om sine uforglemmelige opplevelser fra den skjebnesvangre dagen 6. august 1945, da atombomben 'Little Boy' ble sluppet over Hiroshima. Som 13-åring opplevde han ødeleggelsene på nært hold.

På den tragiske dagen, i en by som allerede var preget av krig, slapp det amerikanske bombeflyet 'Enola Gay' bomben klokken 08:15. Bare 43 sekunder senere eksploderte den med en ødeleggende kraft som endret liv for alltid.

"Jeg husker jeg sprang ut av huset mitt og så møbler og bygninger fly fleng i luften," forteller Saiki. Da han kom ut, var hans far alvorlig skadet, med brannskader som husket seg nedover armene hans.

Før året var omme, ville det totale antallet døde i Hiroshima stige til 140.000, med flere tusen dødsfall knyttet til den påfølgende bombingen av Nagasaki tre dager senere.

Oversvømmelse av lidelse

Saiki og de andre overlevende, kjent som 'hibakusha', står overfor en livslang kamp mot følger av stråling. Per mars 2024 var det registrert over 106.000 hibakusha som fortsatt lever. Mange bærer med seg fysiske og psykiske sår som forblir åpenbare årtier etter tragedien.

"Folk ble forvandlet til aske og forsvant. Det var umulig å kjenne igjen ansiktene," beskriver han. Overlevende som han møtte, var brent så ille at de ikke kunne åpne øynene, og de ba desperate om vann. Men Saiki ble fortalt å ikke gi dem vann, da de trodde det ville drepe dem.

Sykehusene ble raskt overveldet av de grusomme helseeffektene av bomben. Nye sykdommer oppsto som en direkte følge av stråling: kreft, blødninger og misdannede babyer ble en del av hverdagen for mange.

Strålingens ofre

Saiki, nå 92, forteller at han aldri har kunnet overse hvordan strålingen har påvirket helsen hans. "Jeg jobber for å fortelle min historie for å hindre at noe slikt skjer igjen," sier han. Han jobbet tidligere som profesjonell sanger, men har slitt med helsen og vekten av sin fortid.

82-årige Iida Kunhiko, som var bare tre år gammel under angrepet, har også båret byrden av atombomben. Han beskriver at han ble kastet opp i lufta, og da han ble gravlagt levende, led han av de fysiske og psykiske skadene som bomben forlot.

Både Iida og Saiki lar seg prege av det de kaller 'survivor guilt', en konstant påminnelse om at enkelte overlevde mens så mange andre ikke gjorde. Selvpålagte tanker om hvorfor de ble reddet hjemsøker dem.

''Fredsprisen for håp''

Nobels fredspris vil i år bli delt ut til organisasjonen Nihon Hidankyo, som representerer overlevende fra Hiroshima og Nagasaki. Dette er et viktig steg for å øke bevisstheten rundt konsekvensene av atomvåpen og arbeidet for å forhindre deres bruk.

Iida bemerker at mange ikke forstår den sanne grusomheten av atomvåpen. "Vi må aldri glemme dette, ellers vil historien gjenta seg," advarer han.

Verden står fortsatt overfor utfordringer knyttet til atomvåpen. Det finnes i dag rundt 15.000 kjernefysiske stridshoder globalt, og mange land er fortsatt i besittelse av atomvåpen. Den langsiktige konsekvensen av Hiroshima og Nagasaki er et varsel om hva som er i spill, og hvorfor vi må fortsette å kjempe for fred og avskaffelse av atomvåpen.

Vi må alle bidra til å skape en fremtid fri for trusselen om atomkrig.