Nasjon

Er bygdene våre på vei mot undergang?

2024-10-10

Forfatter: Jakob

Det er ikke ofte vi hører om de skjulte kreftene som truer våre kjære bygder, men det er nettopp hva Erik Rolfsen, tidligere byplansjef i Oslo, foreslo på sekstitallet. Da ønsket han å gjøre Grünerløkka til en trafikkmaskin, hvor bygårder og parkene skulle vike for en massiv seksfeltsvei. Heldigvis ble prosjektet skrinlagt, og dette området ble i stedet et attraktivt sted for eiendomsutviklere. Spørsmålet er nå: hvilke bygder blir ofret i fremtidens planlegging?

Synnøve Vareide Trampe, i sin kommentar i Aftenposten, påpeker at bygder uten egen verdiskaping kanskje bør avvikles. Hennes poeng er klart: det er ingen grunn til å opprettholde bosetning hvis det ikke finnes økonomisk aktivitet eller innflytelse. Og mens hun anerkjenner verdien av bygder med innbyggere og kulturliv, så refererer hun også til steder som Lebesby, en kommune med bare 1400 innbyggere.

Men er det virkelig så enkelt? Det er lett å kritisere distrikspolitikken, men hva skjer med mennesker som bor i disse bygdene? Bak hver statistikk er det familier, tradisjoner og en livsstil som tidvis er uforståelig for folk i storbyene. Trampe minner oss på at distriktene tilbyr en fred som mange søker, men et spørsmål gjenstår: Hvilke bygder fortjener å fortsette å eksistere?

Videre pekes det på den langsomme, politisk drevne avviklingen av bygde-Norge. Regjeringen er ofte tilbakeholden med ressurser, noe som fører til dårligere infrastruktur og helsetjenester i distriktene. Dette kan skape en ond sirkel av fraflytting. Mange unge velger å flytte til byene, delvis på grunn av bekvemmeligheten og jobbmulighetene.

Men det må også vurderes hvordan bygder kan løftes opp. En mulig løsning er å fokusere mer på spesifikke bygder som kan utvikle et næringsliv, som turistnæringer eller grønn energiproduksjon. Elektrifiseringen av Melkøya i Finnmark innebærer nødvendigheten av å bygge vindkraft, og lokale politikere i Lebesby støtter dette, noe som viser at det finnes muligheter selv i avsidesliggende strøk.

Vi står nå i en situasjon der vi må tørre å spørre: Hva er verdien av bygdene i Norge? Vi må anerkjenne at ressurser ikke bare kan flyttes, men at mennesker også setter sin livskvalitet på spill. Det er kanskje en vanskelig balanse å finne, men uten bygdene, hva vil da skje med hele landet?

I lys av dagens debatter er det viktigere enn noen gang å skape en ny forståelse av bygdenes betydning for både lokale og nasjonale verdier. Vil vi virkelig ha et Norge der kun storbyene blomstrer, og bygdene henvises til glemsel? Det er på høy tid å se hvordan vi kan bevare, utvikle og styrke disse samfunnene, og føre en debatt som ikke bare handler om økonomiske tall, men om mennesker, livsstil og kultur.